Mange har fulgt Bjørn Olav Hartvigsen på The Voice den siste tida. BA møtte ham for en påskeprat ute i Birkenes kirke. I en av konfirmantbenkene. Her hvor han sjøl ble konfirmert for elleve år siden.
Han forteller at han valgte å konfirmere seg her, siden de fleste av vennene på skolen gjorde det. Sjøl er han nærmest oppvokst i den evangelisk lutherske frikirka.
– Jeg har vært i frikirka helt siden jeg ble født, forteller Bjørn Olav.
Familien bodde flere år på Værøy i Lofoten. Der jobbet foreldrene som lærere på skolen og i kulturskolen samtidig som de drev både barne- og voksenkor i kirken. Mora er utdanna pianist, og er fortsatt Bjørn Olavs faste pianist når han er ute og opptrer.
– Mamma har skrevet mange barnesanger. I oppveksten min spilte hun alltid, og så sang vi i kirka og på familieleirer om sommeren.
– Jeg har hatt mer musikk enn stillhet i livet, kan du si. Enten gjennom aktiv lytting eller i bakgrunnen.
– Vi spør ham om han har noen favorittartister?
– I oppveksten likte jeg godt det irsk-amerikanske familiebandet The Kelly Family. Og Petra, et amerikansk pioner-band innen det som har blitt kalt kristen-rock. Nå er jeg glad i Sigvart Dagsland og Bjørn Eidsvåg. De hører jeg mye på. Ellers liker jeg godt Elton John og Paul Simon, musikk som er tydelig historiedrevet.
Han forteller at han sjøl har stått bak en mikrofon helt siden han var liten gutt.
– Da faller det vel lett og trygt for deg å opptre for et publikum?
Du skulle kanskje tro det, men jeg er faktisk mer nervøs nå enn jeg var da jeg var yngre. Kanskje det er fordi det betyr mer og mer for meg. Jeg kjenner allerede på at jeg snart skal synge her i kirka på skjærtorsdag.
Nå dreier samtalen vår over på hvor viktig innholdet og formidlinga er når han opptrer. Og påskas innhold, den kristne troen, og tvil. Det var Bjørn Olav som sjøl spurte om å få synge her i kirka nå i påska.
– Jeg har sunget her før, mest ved vielser. Men i påska ville jeg helst synge på skjærtorsdag. Jeg liker å dykke ned i det sorgtunge.
– Selv om jeg stort sett er glad og optimist, søker jeg likevel det melankolske, og derfor opplever jeg at skjærtorsdag er en viktig dag i påsken.
– Påskeevangeliet er en «utrolig» historie, sier Bjørn Olav. At Jesus har dødd og stått opp igjen. Det store underet er vanskelig å ta inn over seg. Ofte må jeg bare legge det litt til sides og heller fokusere på de aspektene ved bibelhistorien som er litt mer håndgripelige, sier Bjørn Olav.
– Jeg er så interessert i hva slags mennesker Jesus omga seg med, og på hvilken måte.
Blant disiplene som Jesus spiste påskemåltidet sammen med på skjærtorsdagen for snart 2000 år siden, var fornekteren Peter, tvileren Tomas og forræderen Judas.
Det var bare menn blant Jesu tolv disipler. Men i dagene før skjærtorsdag møtte han flere kvinner, ei gavmild fattig enke ved tempelet, og i huset til en spedalsk ei som salva ham.
– Min tro er fylt med undring og begeistring, sier Bjørn Olav. Jeg kan gå rundt en lengre periode og bare tenke. Da er jeg ikke helt med i det som skjer i hverdagen min.
– Begeistringen, den kommer i øyeblikk. Ofte kommer opplevelsen av Guds nærvær i øyeblikk hvor jeg selv synger.
– Jeg var innom denne opplevelsen i blind audition i første sending i The Voice. Sånne øyeblikk har jeg også når jeg har sunget her i kirka, og det er slike øyeblikk jeg stadig prøver å oppsøke.
På kveldsmessa med nattverd på skjærtorsdag skal han blant anna framføre Jens Bjørneboes «Påske», og to sanger av Bjørn Eidsvåg – «Til alle tider» og «Kyrie».
Bjørn Olav legger ikke skjul på at både tvil og angst har vært til stede i voksenlivet hans.
– Det var først da jeg ble voksen, og fikk egne barn, at jeg måtte revurdere min tro. Jeg kunne ikke lenger slå meg til ro med min «blinde» barnetro, og bare slik det var i det trygge miljøet jeg var i.
Han stilte seg mer og mer spørrende til ting.
– Dette hadde også med min interesse for psykologi og filosofi å gjøre.
– Jeg hadde en del år hvor det måtte være enten eller. Og da jeg ble pappa, måtte jeg ta et aktivt valg og gjøre troen til min egen.
– Jesu død og oppstandelse peker jo fram mot et liv etter døden for de som tror. Hva tenker du om det å møtes igjen i himmelen?
– Jeg har aldri vært i tvil om det er noe etter dette livet. Om gjenforening etter døden, tenker jeg at jeg får møte igjen de jeg ønsker å møte.
For han er det å finne fred viktig.
– Jeg er alltid på jakt etter ro. Og jeg håper jeg finner – ro.
Bjørn Olav forteller at han kunne se over elva bort på kirka, da han vokste opp på Vestre Mollestad. Han synes Birkenes kirke er ei av de fineste som finnes, og at det er veldig fint å synge her.
