Malekursene til Martin Birkeland er særdeles populære. Ja, så populært er det at det hører til sjeldenheten at noe slutter på kurset. Mange har vært med i flere år, ja noen har til og med vært med på alle kursene han har holdt de siste 16 årene.
BA avla kurslokalet i Rennehaven et besøk rett før påska. Da var det avslutningskveld for vårsemesteret. De fremmøtte kursdeltakerne har da gjennomgått Martins malerkurs over 10 kvelder denne våren. Til høsten er det på an igjen, og nye ti kurskvelder i Martins kurslokale som tidligere gjorde tjeneste som hønsehus, og rommet 2000 høner.
Her går det mest i akrylmaling, men og noe oljemaling. I kveld er det 11 hobbymalere på plass. Ellen Holbæk fra Svaland, er en av gjengangerne på kurset, og vi lurer på hvorfor hun er med på kurset.
ENDRES UNDERVEIS. Ellen Holbæk bruker et gammelt maleri som utgangspunkt, tar vare på deler av det, og skaper noe nytt.
– Det er gøy at vi er så mange forskjellige her. Ingen er like. Alle maler forskjellig og vi henter inspirasjon fra hverandre, sier hun.
– Det fine med maling er at vi leker oss frem til resultatet ved å prøve og feile, sier hun, og viser frem sitt siste prosjekt.
Hun hadde først begynt på et bilde med et helt annet motiv, så tok hun vare på det øverste elementet, og det ble til slutt nordlys over en fjellrekke.
– Mange bildene mine har vært noe annet som jeg maler over og gir nytt liv, sier hun.
UT AV MALETØRKA. Tale Sundtjønn synes det er inspirerende å male sammen med mange andre likesinnede.
Tale Sundtjønn fra Bakkemoen er unntaket fra den faste gjengen. Dette er hennes første kurs hos Martin, men hun har malt i fire-fem år hjemme i kjelleren i Bakkemoen.
– Jeg savna det å komme ut og møte likesinnede som liker å male. Å være med på kurset her får meg ut av maletørka og gir meg et spark i rumpa, til å fortsette, sier hun.
Det er nødvendigvis ikke bare pensel hun bruker på maleriene sine.
– Jeg bruker både spatel, pensel, hånd, silkepapir og tørkepapir, ja det jeg måtte ha for hånden, sier hun.
Hun maler helst abstrakt, og forteller at hun sjelden har en tanke om sluttresultatet når hun setter i gang.
– Jeg begynne bare et sted, og prøver og feiler til jeg finne noe jeg liker. Dette maleriet begynte jeg med forrige gang, og nå ser jeg at det nærmer seg. Nå skal jeg bare dempe noen elementer og få frem noen andre.
– I maling gjør en ofte feil, og begynner på nytt. Det er det fine med maling. Ingen store konsekvenser, bare rette opp feilene.
Når hun maler får hun ut følelsene sine.
– Du kan se på fargene om jeg har en dårlig dag. Maling blir en terapi for meg, sier hun før hun forteller hvordan hun kom i gang med malingen.
– Jeg har vokst opp med far som var kunstner. Jeg var med på mange utstillinger, og kanskje fikk jeg for mye av det som barn. Men da han døde var det som en bryter switcha over. Jeg hadde mye malesaker etter min far, og tenkte så at jeg måtte prøve det som gav min far så mye glede
Hun synes at det å male sammen med andre er veldig fint.
– Det er godt å se at de andre og er frustrert. Vi går gjennom mange av de samme følelsene i arbeidet med maleriet og frustrasjonen ved å stå fast. Vi lærer veldig mye gjennom gjennomgang og tilbakemelding fra de andre i pausen, og får mange gode råd og tips.
Det går mye i natur blant malerne, men Unni Mollan maler gjerne portretter, og er i full gang med å fullføre et portrett av gitarist Keith Richards i Rolling Stones.
Unni er fra Lillesand og har vært med på kursene til Martin i 10-15 år.
PORTRETT. Unni Mollan holder på med siste finish på portrettet av Rolling Stones-gitarist Keith Richards.
– Jeg får ikke gjort noe hjemme selv om jeg er pensjonist. Jeg trenger et puff, og får inspirasjon her. Det er en fin gjeng med en fin blanding av maling, kaffe og skravling. Vi lærer mye av hverandre, og når vi står fast hjelper Martin oss.
Martin har hatt to kurs i året hvert år siden 2008, med noe unntak under pandemien. Nå er de 13, men har vært 18 deltakere på det meste. Han synes det sletts ikke er vanskelig å være lærer for dem.
MANNEN BAK DE POPULÆRE MALEKURSENE. Martin Birkeland begynte selv å male som 12-åring.
– De er ivrige og trenger ikke motiveres, sier han.
At det er et populært kurs får vi et tydelig signal om når Martin i pausen lufter interessen for å være med på høstens kurs. Samtlige rekker hånden i været og melder seg på.
Martin begynte selv å male som 12-åring, og de hadde en maleklubb på kjøkkenet hos nabo Knut Rislaa. Martin er utdanna formingslærer og har selv deltatt på flere malekurs. Han jobbet som formingslærer i 3-4 år, men skjønte fort at læreryrket ikke var noe for ham. Deretter ble det gårdsdrift og deriblant hønsehold, i tillegg til jobb hos Posten.
– Hvorfor holder du malekurs?
– Folk synes det er greit å samles her for å male. Jeg har heller i måtte slite for å få nok folk. Det er mange gjengangere her, og flere som har vært i mange år.
BRUKER KNIV. Karl Lunde Tørresen male bare med kniv. – Det er fint å male sammen med andre. Det er en avslappende og god stemning, og Martin er flink følge oss opp.
– Hvordan er kursene lagt opp?
– Det har hendt at vi av og til starter med fellesoppgaver som fruktfat og blomster eller modeller, men stort sett jobber de fleste fritt. Folk jobber på sitt vis. Vi har alle forskjellig håndskrift. Vi skriver, tegner og maler forskjellig, og det får de lov til, sier Martin.
