– Korpset har betydd utrolig mye for meg

TRE MUSIKANTER. At både Knut Erik Vikan, Aron Aanesland Strømme og Ingeborg Mollestad Ånensen trives godt i Birkeland Musikkorps er det lite tvil om.

Birkeland Musikkorps er nå i siste innspurt før 17. mai, årets høydepunkt for musikantene. Sist søndag holdt de sammen med Hornmusikken stor konsert på Folkehøgskolen, og i tiden fremover blir det anledning til å se dem marsjere i nærområdet for å stille best mulig forberedt til den store dagen.

BA fikk en prat med tre unge musikanter på en av de siste øvelsene før nasjonaldagen. Vi ville gjerne høre med dem om hvorfor de begynte i korpset, og hva korpset betyr for dem.

Blant de yngste finner vi Aron Aanesland Strømme, han er aspirant, og har vært med i korpset siden i høst. Han forteller at han ble med i korpset fordi han liker musikk, og at han har to eldre brødre som er med i korpset.

– Jeg spiller kornett, akkurat som min storebror. Vi fikk prøvespille instrumenter når vi begynte i korpset, og jeg syntes kornett var lettere å spille enn tenorhorn, og hadde mest lyst til det, forteller Aron.

Han trives godt i det gode miljøet i musikkorpset, og akkurat nå gleder han seg ekstra mye til sommerens korpstur til Italia..

27. juni reiser 50-60 musikanter på en seksdagers tur til Gardasjøen i Italia, hvor det er et stort korpstreff med mange norske korps.

Aron ser frem til turen med mye korpsmusikk, men også bading og ferie. Andre høydepunkt fremover for Aron er selvfølgelig 17. mai, og det å for første gang marsjere i 17. mai-toget.

Man kan trygt si at Aron er vokst opp i en korpsfamilie. Både mor Torunn og far Øystein har bakgrunn fra korpsmiljøet, og nå er alle tre guttene ivrige musikanter i korpset. Med tre aktive barn i korpset og mor Torunn som engasjert i korpsstyret var det bare far Øystein igjen, dermed var det like greit å ta med ham også, slik at hele familien blir med.

– Blir det mye øving på instrumentet, spør vi.

– Jeg prøver å øve hver dag. Av og til øver jeg sammen med brødrene mine også, sier han.

Mens Aron er blant de yngste, så tilhører Knut Erik Vikan den eldre delen av korpset. Knut Erik hadde fire år bak seg med trommer i Kulturskolen, og begynte ikke i korpset før han gikk i 8. klasse. Men om han begynte sent, så har han vært utholdende i tjenesten, og han går nå inn i det tiende året med trommer i korpset.

– Jeg følte jeg hadde stagnert i Kulturskolen og ville lære mer om samspill, sier han.

Det å være blant de eldste i korpset, synes han bare er fint.

– Jeg er blant de eldste i korpset, og føler meg litt som en storebror, noe jeg synes er veldig fint. Jeg slipper å gjøre alt det Daniel (Haugebo, red. anm.) gjør, men ser at jeg får respekt og kan bety noe for de yngre, sier han.

– Jeg fortsetter i korpset i hvert fall til jeg får 10 års merket, men så beveger jeg meg over i Hornmusikken. Jeg har prøvd meg litt der før, men da følte jeg meg ikke helt klar for det. Nå er tida inne, tenker jeg.

– Vi er en god gjeng som har vært her ei stund, og jeg trives utrolig godt. Jeg kan vel si at korpset er mitt hovedmiljø, og rett og slett min stein og klippe i livet. Livet mitt er tredelt, det er korps, studier og dataspill. Korpset har betydd utrolig mye for meg på flere måter. Jeg gikk fra å være en asosial gutt som helst ville være alene, og krølle meg sammen i en stol med et spill for meg selv. Nå er jeg moden og sosialt oppegående, og tar ansvar både for meg og de yngre, legger han til.

Knut Erik legger ikke skjul på at dirigent Tone Holman betyr mye både for ham selv og for korpset.

– Tone betyr mye. Hun lager et godt miljø, hvor det alltid skjer uventede og morsomme ting. Det finnes ikke bedre leder for et korps. Vi lærer mye spilleteknisk, og desto mer om samhold og glede, slår han fast.

Sist ut i denne musikanttrioen er Ingeborg Mollestad Ånensen.

– Jeg begynte i korpset i tredje klasse, og går inn i det fjerde året i korpset nå. Jeg spiller trompet, forteller hun.

– Hvorfor begynte du i korps?

– Jeg var ikke så glad i sport, som fotball og håndball, og fant ut at jeg ville prøve korpset. Jeg fikk med meg ei venninne, så begynte vi.

– Det er veldig gøy. Vi opplever veldig mye sammen. Det er alltid gøy, og jeg vil anbefale andre å prøve, reklamerer hun.

Ingeborg har satt seg mål som strekker seg lengre enn til musikkorpset. Hun ser for seg en lang tid i korpset, og vil fortsette, og bli ordentlig god.

– Jeg har lyst til å gå inn i Garden, og det er det jeg satser på, sier hun.

Når H.M.K. Garde var i Lillesand fikk hun lov til å få fri fra skolen for å se dem. Ønsket har tydelig ikke blitt mindre etter den opplevelsen.

Dirigent Holman skryter av sin elev, og mener hun har store muligheter til å gjøre mer ut av sin musikkinteresse.

– Det er et trangt nåløye å komme gjennom. Men om noen skal klare det, kan det absolutt være Ingeborg. Hun øver iherdig, og spiller allerede fletta av de fleste eldre, sier dirigent Holman.

– Hva har vært det gøyeste så langt i tida di i korpset?

– Det gøyeste var turen til Voss og Geiranger for tre år siden. Da var jeg bare aspirant og hadde vært bare et halvt år i korpset når vi gikk på tur. Vi blir godt kjent turene og vi går godt sammen uansett alder. Andre høydepunkter var da jeg fikk spille solo i Lillesand sentrum under en konsert der. Da spilte vi sammen med korpset i Lillesand. Jeg spilte også i krana under julegrantenninga på Tobias Jorde i fjor. Det var spennende og gøy å prøve. Vi var høyt oppe, og mamma var med. Det svaiet godt i krana da hun rørte seg, og jeg følte krana kanta, ler hun.

Blir det mye øving, spør vi henne.

– Tone er en god dirigent og har lært oss mye. Jeg øver hver dag stort sett. Men ikke alltid like lenge. Det er mange som sier de ikke får øvd, men da har jeg et tips. Legg vekk telefonen da har du god tid, sier Ingeborg

Dirigent Holman forteller til slutt at de ikke bare har fokus på det musikalske.

– Det er ikke alltid gøy sier Tone. Noen ganger er det tungt og man får en «down», men det er viktig å komme seg gjennom den. Vi ser det som en dannelse å være i korps. Her hjelper vi hverandre og løfter hverandre. Vi har en tydelig ledelse, og vi stiller krav. Det er godt med disiplin, ikke bare sy puter under armene, og det setter musikantene pris på, avslutter Holman.

 

Stor aktivitet i Birkeland Musikkorps

FORBEREDELSER. 17. mai nærmer seg, og Birkeland Musikkorps bruker mye tid på å forberede seg til det store høydepunktet for korpset.

Birkeland Musikkorps hadde sist helg konsert sammen med Birkenes Hornmusikk. I utgangspunktet skulle konserten holdes på Tobias Jorde, men grunnet dårlig vær ble konserten flyttet til gymsalen på Folkehøgskolen.

Det så ikke ut til å ha satt noen demper for oppslutningen om konserten. Gymsalen var full av tilhørere, og det måtte hentes inn ekstra stoler etter konserten var begynt.

Birkeland Musikkorps åpnet konserten, deretter var det Hornmusikken tur, før de til avslutning var en avdeling hvor de spilte sammen. BA fikk dessverre ikke vært til stede på konserten, men vi får følgende beskrivelse av avslutningsseansen fra korpsmamma Torunn Aanesland Strømme.

– Det var nesten så taket løftet seg når korpsene spilte låten «Alle elsker korps» og publikum i salen sang med på strofen: «EE, eee, heia Norge, heia korps»

I sommer skal Birkeland Musikkorps på korpstur til Italia og et korpsstevne ved Gardasjøen. Konserten var ett av flere tiltak korpset har satt i gang for å skaffe penger til denne turen.

Korpsleder, Daniel Haugebo, informerte under konserten om noen av disse innsamlingene korpset har stått for.

– I januar hadde korpset en ekstra flaskeinnsamling. Den ble holdt i minus 20 grader. Men da tenkte vi at om seks måneder skal vi ned til Italia i 40 plussgrader, og sånn holdt vi motet oppe, sa han.

Musikantene gjennomfører for tiden flere innsamlingsdugnader, blant annet en for Hervik, hvor de selger saft og syltetøy. En veldig viktig kilde til inntekt har vært alle bedriftene på Birkeland og Lillesand som har vært med og sponset turen. Daniel rettet en stor takk til disse. I tillegg ble folk i salen oppfordret til å vipse en valgfri sum for konserten, og det var mulig å kjøpe kaffe og kake under hele konserten.

Stor og velfortjent applaus ble gitt som en takk for denne dugnadsinnsatsen som er lagt ned, kom det et spontant forslag fra salen om applaus for foreldrenes innsats.