Påska er over og mange har fått nyte deilige fridager. For min del blei det mange dager i all slags vær på Livligbu i Brokkeheiene. Været skrev seg nok ikke inn i historien som tidenes påskevær, men de to siste dagene ble aldeles nydelige og «reddet» følelsen av å ha fått kjent påskesola varme mot ansiktet.
Det ble skiturer, en tur i slalåmbakken, bålgrilling og mye besøk på hytta og rundt forbi til hyttenaboer. Rett og slett deilige fridager med familien jeg er takknemlig for. Mobilen fikk også en etterlengtet «ferie», ettersom storinnrykket i påskefjellet gjorde at vi i flere dager var uten både mobildekning og internett. Så da var vi helt skjermet fra omverdenen i noen dager. Noe som ikke var å forakte for små og store, selv om det sikkert til tider var litt frustrerende å ikke være 100 prosent oppdatert på det som skjedde i den store verdenen kalt internettet. Det bringer meg over til mine opprinnelige tanker i denne Tenkesmia.
Jeg har over lang tid undret meg over hvordan vi påvirkes av sosiale medier og tilgangen på informasjon og muligheten til å dele egne tanker på sosiale medier og i kommentarfelter. Jeg benytter meg mye av sosiale medier selv, og har innsett at det er nåtidens måte å nå ut med ulike budskap på. Jeg spør meg likevel hvor godt oppdradd eller nærmere sagt skolerte vi voksne er når det kommer til bruken av sosiale medier. Hvor mye konsekvenstenkning ligger det bak publisering av et innlegg eller en kommentar som skrives?
Bakgrunnen for denne spørsmålsstillingen er at jeg mange ganger ser innlegg eller kommentarer jeg undrer meg om bidrar til å bygge et samfunn, vårt samfunn. Dette gjelder i like stor grad profesjonelle medier som privatpersoner. Det fremstår for meg som et rotterace etter flest klikk og «likes». Mens både vi som voksne privatpersoner, lokale, regionale og nasjonale medier jakter oppmerksomheten, undrer jeg meg over mangelen på refleksjoner fra unge voksne og ungdommer på hvordan dette oppfattes fra deres ståsted. Jeg savner mer journalistikk som skriver om dette temaet, hvor det utfordrers rundt oppførselen man kan lese i enkelte kommentarfelter.
Der er det voksne mennesker som til tider driver det jeg vil kalle direkte munnhoggeri mot hverandre. Det er for så vidt hvert enkeltes ansvar, men hva skjer med voksne oppgående mennesker som skriver disse kommentarene, eller som blir kommentert, og hvordan omverdenen oppfatter det som skrives. Og hvor er ansvaret til redaksjonene som publiserer innlegg, eller privatpersoners ansvar for å sikre ordinær folkeskikk under egne innlegg? Jeg mener kommentarfelter i mye større grad burde vært stengt for innlegg på visse tider av døgnet. Jeg tror ikke lenger det bare er barn som bør skjermes fra sosiale medier med ulike alders grenser på de ulike sosiale plattformene, men vi voksne bør kanskje også skjermes i større grad enn det som er tilfellet i dag, og kanskje løsningen til dels ville vært stengte kommentarfelter f.eks. mellom 21.00–06.00.
Min generasjon, 40 pluss, og oppover har aldri fått opplæring i Nettvett eller bruk av sosiale medier. Vi kastet oss bare på bølgen som kom, og famlet oss frem. For de aller fleste, har det gått bra, men når jeg leser enkelte kommentarer, tenker jeg at vi har noen tapte generasjoner som rett og slett mangler nettvett. For å lese karakteristika av andre eller der man omtaler hverandre med manglende respekt i sosiale medier, det føles rett og slett ikke bra. Da tenker jeg igjen på hvordan mine barn og unge voksne som leser dette, kan forventes å skulle ta oss voksne på alvor og med respekt i andre situasjoner.
For min egen del, som folkevalgt har jeg nok dessverre lært meg å leve med dette, for uten å bli litt tykkhudet, tror jeg ikke jeg hadde orket å fortsette. Men det er virkelig ikke et samfunn jeg ønsker meg. At folk bare «må lære seg å leve med det», og da tenker jeg ikke bare på folkevalgte, men på alle som utsettes for ufine karakteristika i sosiale medier, om det er ansatte i en bedrift, i en offentlig sektor eller en privatperson.
Altfor sjeldent synes jeg det sies ifra, at retningen dette har tatt, ikke er bra for oss. Jeg er langt ifra feilfri, og har helt sikkert syndet i min tid på sosiale medier jeg også, men jeg prøver å lære. Jeg innrømmer glatt at det fortsatt er mang en gang, jeg selv har hatt lyst til å hive meg på tastaturet å kommentere, men har latt være. For hva godt hadde det gjort?
Jeg fikk noen kommentarer under valgkampen, at jeg burde vært mer «aggressiv» å svare tilbake ulike innlegg eller kommentarer mot meg. Men det er bare ikke slik jeg ønsker å drive debatt. Personlig har jeg sansen for at folk heller kan kontakte den de har noe på hjertet til direkte. Da får man sagt det man har på hjertet, og får attpåtil kanskje en hyggelig avslutning på meningsbrytningen, som fører med seg respekt for hverandre.
Jeg skal ikke si hva som er rett eller galt for den enkelte, men refleksjonene mine rundt dette temaet i Tenkesmia, er nå i hvert fall bare mine tanker. Så vet jeg at noen som leser dette kan komme til å hevde at jeg ønsker å hemme ytringsfriheten. Men det er ikke poenget mitt. Jeg ønsker bare at vi som voksne behandler hverandre med den respekten vi ellers gjør nå vi møtes ansikt til ansikt, og ikke via skjerm og tastatur.
For slik det er blitt i dag, koster det for noen, veldig få kalorier å skrive om noen på sosiale medier. Men å si det ansikt til ansikt til den det gjelder, det ville de aldri turt.
Gyro Heia
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
