Politikerne har fått kommunedirektørens forslag til årsbudsjett for 2022 til behandling. Et budsjett der mye er gjort for å få ned kommunens forbruk, slik at kostnader tilsvarer inntekter. Her er foreslått kutt av en ansatt på Helsestasjon og en ansatt på Psykisk Helse. Kulturskolen har fremdeles mangel på stort nok undervisningsrom til gruppeundervisning. Skole og barnehage er på minstenorm i antall ansatte. Eldreomsorgen skal koste mindre, og eldre skal bo hjemme og få nødvendig hjelp der så lenge som mulig, men den praktiske bistanden er kuttet ned på. Dette og mye mer er lagt inn for at vi ikke skal bruke mer penger enn vi har.
Likevel er det nødvendig å budsjettere med kraftig bruk av avsatte fondsmidler, så vi skulle kuttet enda mer på flere felt. Dette er dilemmaet for kommunedirektør og politikere når vi sitter med årsbudsjett for 2022.
Midt inn i dette arbeidet kommer det bilder i Birkenesavisa av skitne sengekanter og dårlig renhold. Og det er helt riktig å si fra når noe ikke er som det skal være. I samme artikkel er det understreket av Kristine Foss at hun personlig er fornøyd med de helse- og omsorgstjenestene hun selv har fått av Birkenes kommune, men hun reagerer kraftig på mangel på renhold i eksempelet som er slått opp i avisen.
Kanskje må vi for fremtiden venne oss til å glede oss over den hjelp og de tjenester kommunen faktisk kan bistå oss med? Innbyggerundersøkelsen viser moderat tilfredshet på landsbasis, blant annet med hvordan lokale utfordringer blir løst av kommunene. Og dette er viktig for kommunene å lytte til. Godt nok skal likevel være godt nok, og ikke så dårlig som vi har fått eksempler på.
Samtidig skal vi som innbyggere ikke glemme at tilfredshet har en klar sammenheng med hvilke forventninger vi har. Med budsjettet jeg har foran meg er det åpenbart at forventningene vi har til kommunen nok må reduseres en del, dersom tilfredshet med tjenestene skal kunne oppnås.
Jeg regner med at kommunen for fremtiden må prioritere de lovpålagte tjenester enda sterkere på bekostning av ikke-lovpålagte. Jeg regner med at pårørende også i fremtiden må se til sine, og melde tilbake til tjeneste eller pasientkontakt når noe er mangelfullt.
Samtidig er vi i Norge uendelig heldig stilt med alt vi kan motta av hjelp fra det offentlige. Jeg tror det vil være godt for oss å flytte fokuset over på de mengder av godt arbeid som gjøres av kommunens ansatte, og hvor heldige vi er som bor i et land der vi blir så godt ivaretatt av det offentlige.
Ruth Kylland Martinsen
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
