Da er julestria og julefeiringen over og vi er kommet over i et nytt år. Nytt år med sine engstelser, håp, tro, sorger og gleder. Nytt år med nye nyttårsforsetter og lovnader til seg selv og andre.
Birkenes kommune og vi i kommunestyret burde også ha noen forsetter og ønsker. Ett slikt for meg er en bedre hjemmetjeneste. En hjemmetjeneste som er til for innbyggerne og som kan være attraktiv for disse. Ikke som nå, nærmest å være et skjellsord. Nå er det en tjeneste som gjør at kommunen blir snakket ned. Som gjør brukere og ansatte i hjemmetjenesten lei seg og mer syke.
Jeg leste før budsjett møtet i kommunestyret for desember, en evalueringsrapport på 70 sider om hjemmetjenesten og sykeheimen i Birkenes. Ankepunktet i rapporten var det de kalte nullpunktet som var skrudd for hardt til. Altså enkelt fortalt, det punktet når folk kan forvente hjelp og hjelpen skal begynne. Ellers er det lesning om at opp mot 3 av 4 ansatte føler de ikke strekker til og at de føler seg maktesløse. Det var mange punkter i undersøkelsen som gikk på dette hos både ansatte og brukere. Det MÅ jo være et tankekors for flere enn bare meg! Jeg tenker at høyt sykefravær og høy bruk av vikarer blir en av årsakene til det de ansatte gir uttrykk for i denne rapporten. De føler rett og slett de gir en for dårlig tjeneste. Det viser samtidig at de ansatte har en samvittighet og viser nok også at de strekker seg litt mer enn de egentlig skal gjøre.
For ordens skyld består hjemmetjenesten av en lovpålagt del som er hjemmesykepleien og en ikke lovpålagt del som er hjemmehjelpen. Det er denne siste delen som folk er veldig misfornøyd med. Ting henger sammen og vi som kommune vil at folk skal bo hjemme så lenge som mulig. Da må innbyggerne trives i et rent og beboelig hjem. Derfor er hjemmehjelpen viktig for oss som kommune, slik at folk trives og liker seg hjemme og blir der så lenge som mulig.
Hva kan vi så gjøre? Jeg skal ikke forhåndsprosedere for mye. Men hjemmehjelpen kan ordnes på andre måter, enn vi gjør nå. Vi kan gå over til litt mer selvfinansierende modell, hvor bruker får det de etterspør, nemlig blant annet ordentlig renhold. Hvor ansatte kan løfte på tepper, støvsuge og vaske. De fleste eldre har i dag god råd og kan betale for en slik tjeneste. Så er det også sånn at alle ikke har råd til å betale fullpris, men det lar seg ordne, med egenandeler osv.
Vi kan åpne en avdeling på heimen, slik at ikke du nærmest må være svært alvorlig syk for å få plass. Det må bli en trygghet for innbyggerne og vite at sykeheimen er der for oss, når vi trenger den. Det er for mange eldre som sitter hjemme og er engstelige og utrygge i forhold til fremtidig hjelp. Det er også viktig at ansatte føler at de som trenger å komme på sykeheimen, gjør det, og ikke må stelles hjemme. Det vil jo gå utover den ansatte sin samvittighet og de etiske grensene denne har. I mitt hode skal det ikke være slik.
Jeg stusset over at det i budsjettet ikke var satt av mer penger i 2024 til hjemmetjenesten, enn de litt over 200 tusen som ble foreslått, fordi det ikke var behov? Hva med en overarbeidet demenskoordinator? Hvor skal pårørende henvende seg når en av de nærmeste begynner å tuste, når demenskoordinatoren må ta avspasering i flere uker og ingen svarer på den tlf.? Hva med tilfeller som Oddny Furholt? Hva med neste slikt tilfelle? For slike tilfeller vil komme, med at den ene ektefellen dør og den andre da må flytte ut. Hva med følelsen de ansatte har i forhold til å møte brukerne på en verdig måte? Dette er ett felt i budsjettet som det ikke, etter mitt skjønn, bør eller skal spares på lenger. Strikken er strekt for langt.
Det viser at det er oss innbyggere som er til for systemet og ikke at systemet er til for oss innbyggere, slik det burde være. Vi innbyggere blir jo en belastning for systemet. Vi blir en belastning for kommunens lommebok. Det gir en negativ spiral for oss innbyggere, kommunen og de ansatte.
Jeg må til slutt også nevne Oddny Furholt sin sak før jul. Det er vel nå en kjent sak, så skal ikke gå inn på den her. Det som er viktig for meg som kommunestyrerepresentant er å si til Oddny og andre generelt, at slik skal vi ikke ha det. Det er slike saker som gjør at innbyggerne vender seg mot administrasjonen, kommunen, ansatte og oss politikere. At systemet er så rigid og firkanta viser at nullpunktet er for lavt. Den såkalte forklaringa du fikk av ordfører og administrasjon viser bare at det er noen i ledelsen som må gå i seg selv, og se seg selv i speilet. De må skjønne at dette er levende mennesker med følelser, håp, samvittighet, redsel og angst de bestemmer over og ikke døde ting, som kan hives hit og dit uten konsekvenser. Derfor sier jeg til deg Oddny: Unnskyld! Dette skulle ikke du fått oppleve og unnskyld til den nærmeste familien, dere skulle også vært forskånet for en slik behandling av deres mor, bestemor, tante og søster. Dere har hatt en forferdelig jul pga. utrolig slett medmenneskelig innsikt og det burde bare ikke skjedd.
Det er nå vi som kommunestyre kan vise hvem som er sjefen. Det er vi som er øverste sjef og det er vi som bestemmer. Derfor håper jeg ordfører tar grep og ikke som i Oddny-saken eller nå under snøkaoset gjemmer seg bak administrasjonen. Det er vi som skal drive kommunen framover, ikke administrasjonen. Jeg er på de ansattes og administrasjons side. Jeg tror de gjør så godt de kan, men det er vi som kommunestyre som skal legge premissene og bestemme. Så la oss nå i 2024 gjøre det til en vane at det er vi som bestemmer og styrer kommunen.
Ronny Thomassen
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
