Ovennevnte utsagn kommer fra den romerske dikteren Horats som levde for omkring 2000 år siden, men det er fortsatt like treffende, noe jeg fikk oppleve sist uke. Historien som følger, må leses med en humoristisk undertone, men det ligger noe alvor bak.
Fra avkjørselen ved Væting er det gammel asfalt opp kleivene til rett forbi Hasselia. Den er flikka og lappa på flere ganger, men på toppene av kleivene er asfalten nå sprukket i stykker, og det er et stort hull i kjørebanen. I regnvær dekkes hullet av en større vanndam, slik at det er usynlig og ganske farlig for de som ikke er lokalkjent på vegen. I helgene er det ganske stor trafikk opp til Heimdalsknuten av turfolk fra store deler av Agder, og torsdag for ei uke siden hadde jeg besøk av en turgruppe fra Kristiansand som kom i 15-20 biler. I forveien hadde jeg ringt turlederen og sagt ifra om at de måtte kjøre forsiktig der det er asfalt. Det er nemlig flere stygge hull opp bakkene og tre hull ved brua der grendehuset ligger. Heldigvis ble det ingen skader på dekk eller forstillinger denne solskinnsdagen.
Det har blitt meldt fra til kommunen v/ordføreren om at denne vegen nå kan være trafikkfarlig, og at hullene må lappes snarest mulig. Omsider har det blitt gjort – men bare delvis. De tre hullene ved brua ved grendehuset er blitt fylt med asfalt, mens de resterende hullene opp kleivene og det store hullet på toppen av bakkene fortsatt ligger og venter på fylling. Om det skyldtes for lite medbragt asfalt eller kommunikasjonssvikt er ikke klarlagt, men jeg konstaterer:
Godt begynt – men bare halvt fullendt!
Olav Heimdal
__________________
Leserinnlegg
