Flittige kvinner i Sanitetsforeningen – fastelavnsriset er klart

LEDEREN AV SANITETSKVINNENE. Brit Kalnæs er godt fornøyd med årets fastelavns-dugnad.

Kommende søndag er det fastelavn, og nok en gang har den lokale Sanitetsforeningen jobbet med fastelavnsris som skal selges til bygdefolket i slutten av uka.

Mandag besøkte vi Aktiviteten på kommunehuset, der det var folksomt med kvinner som gjorde siste innspurt på fastelavnsrisa. De startet i forrige uke, da de var en gjeng med mannfolk som var ute og plukket bjørkerisa, 220 i tallet.

Brit Kalnæs som er leder av Sanitetsforeningen på Birkeland, tar oss imot sammen med de smilende dugnadskvinnene. De sitter rundt et langbord fullt av ris og fjær i all slags farger, og jobber mens praten går.

– Dette er en av de største inntektskildene vi har, og bare basaren vår på høsten får inn mer inntekter, forteller lederen oss.

GOD INNSATS RUNDT LANGBORDET. De ti sanitetskvinnene er svært flittige med arbeidet av årets fastelavnsris.

– Dette er tradisjon for mange av oss, når vi samles disse dagene mellom jul og påske. Det er veldig trivelig for oss som gjør dette, og så går det til inntekt for nyttige og viktige saker. Vi møtes ellers hele året, minst en dag i måneden.

– Kommende fredag og lørdag så skal vi sitte utenfor Kiwi og Coop for å selge fastelavnsrisa til bygdefolket. Da håper vi at vi blir tatt godt imot av folk, som vil støtte oss i arbeidet vi gjør. I fjor solgte vi alle sammen, noe vi håper vi greier i år også. Noen er ekstra snille og betaler mer enn det som det koster. Ja, noen er sågar så opptatt av dugnaden vår, at de betaler uten å ville ta imot noe.

VETERAN. Solveig Hovstad var innom og hilste på foreningen, som hun i mange år var aktiv i.

En av de virkelig eldre seniorene i bygda, Solveig Hovstad, er innom på besøk hos sanitetskvinnene, og er godt kjent med den flotte dugnaden som gjøres.

– Jeg husker godt arbeidet i Sanitetsforeningen, og har vært med så lenge jeg kan huske. Nå er jeg blitt litt for gammel, og overlater det til yngre krefter. Jeg minnes godt det gode samholdet vi hadde, og alt vi gjorde.

– Jeg husker i mine dager at det var få kvinner som kjørte bil. Når vi skulle samles, også til fastelavnsarbeidet, så var vi ofte avhengige av mannfolka og bilkjøring. Det har heldigvis endra seg i nyere tid, forteller Hovstad til oss, mens hun koser seg med kaffe og kake.

Det er i dag 25 aktive kvinner i den lokale sanitetsforeningen i bygda. I tillegg er det mange støttemedlemmer som betaler kontingent.