De som fant veien til Birkeland frikirke og ungdomskoret Crescendos reunionkonsert palmelørdag, fikk en musikkopplevelse av de sjeldne.
– Det var helt sjukt! Helt fantastisk bra!
Gunnar Birkeland, tidligere rektor ved Folkehøgskolen Sørlandet, er ikke kjent for å mangle ord, men nå sliter han faktisk litt.
STORFORNØYDE. Gunnar og Reidun Birkeland hadde to av sine barn med på scenen. Sønnen Lars Erik trakterte tangentene i bandet, mens storesøster Tonje hadde sin plass i koret.
– Birkeland er jo en liten plass, men det slår en når en ser de som står der oppe, hvor mange flinke folk det er her, og det er mange flinke folk som ikke var med i dag, så det er et musikkmiljø og et ivaretakelsesmiljø på musikk her, og det er vi som foreldre veldig glade for.
Kona Reidun nikker enig.
– Veldig gøy! Utrolig imponerende hva de har fått til, men vi er jo veldig inhabile, da.
I godt selskap
Der var herr og fru Birkeland i godt selskap i Birkeland frikirke lørdag kveld. For vi tør påstå at de aller fleste i den så godt som fullsatte storsalen, hadde en datter, sønn, søster, bror, tante eller onkel i koret eller bandet. Eller hadde egen fartstid som Crescendo-medlemmer. Uansett: Koret og bandet ble mottatt som popstjerner, og leverte fra første til siste tone. Harmonier, samspill og solonumre satt som et skudd. Du skulle ikke tro det var mange år siden mange av kormedlemmene hadde sunget sammen, samtidig var det enkelt å høre at noen hadde tatt et steg eller to musikalsk.
Løfta frikirketaket
En av dem er Elise Sløgedal, som har imponert med sin stemmeprakt helt siden barneskolealder. Lørdag fikk hun frikirketaket til å løfte seg på «For Every Mountain».
IMPONERTE. Elise Sløgedal imponerte stort med sin solo på «For Every Mountain». – Det var den første soloen jeg hadde i Crescendo. Å få den soloen i åttende klasse var veldig kult, så den har vært med meg veldig lenge. Men det er sjelden jeg har sunget den foran folk, så det var veldig gøy, forsikrer musikkhøgskolestudenten.
– Veldig gøy! Det har vært en lang dag, og da er det veldig deilig når det blir så bra og det kommer mye folk, sier Elise, som var med i Crescendo så lenge hun hadde lov, det vil si fra hun begynte i 8. klasse til hun gikk ut av videregående. Nå studerer hun på Norges Musikkhøgskole.
– Kristin ga meg masse muligheter til å prøve ut ting og mye ansvar på soloene mine. Det har hatt mye å si for min gospelutvikling og gjort meg til en bedre musiker, sier Elise.
Starta med Crescendo
En annen som starta musikerkarrieren i Crescendo, har tatt musikkutdanning og er i ferd med å skape seg et levebrød innen musikken, er bassist Martin Stapnes.
SPELLEMANNSNOMINERT. Martin Stapnes starta musikerkarrieren I Crescendo. Nå er han spelemannsnominert med bandet Giddygang, og jobber i tillegg som frilansmusiker. Snart får vi høre bassisten sammen med gitardronning Tora Dahle. Birkelandsgutten har også planer om å gi ut soloplate under artistnavnet $taapp.
– Det her var veldig stas! For meg som musiker var det jo sånn det hele begynte, med å spille i band, spille lette låter, vanskelige låter og utvikle seg – det var liksom starten på min reise, smiler Martin. Som avisas lesere nok har fått med seg, er han spellemannsnominert med bandet Giddygang.
KOMPETENT KOMP. Kveldens svært så stødige og samspilte band besto av Lars Erik Birkeland på tangenter, Martin Stapnes på bass, Stian Stapnes og Jonas Brennsæter på trommer og perkusjon og Gabriel teistedal på gitar.
– Det er utrolig stas! En barndomsdrøm. Det er jo en ære bare å bli nominert, sier bassisten, som sammen med storebror Stian og Jonas Brennsæter, begge på trommer og perkusjon, Lars Erik Birkeland på tangenter og Gabriel Teistedal på gitar, utgjorde det særdeles kompetente Crescendo-bandet lørdag kveld.
– Som å komme hjem
– Du må nesten være med for å skjønne det, men det gir noe helt spesielt å være med i kor. Jeg merka det i dag også. Jeg har egentlig ikke sunget i kor siden jeg var med i Crescendo, men fikk akkurat den samme følelsen i dag. Selv om stemmen ikke er den samme som da, så var det som å komme hjem til koret igjen. En veldig, veldig fin opplevelse, sier Otto André Haaland. Han var en av kun to mannlige sangere på scenen lørdag kveld. Den andre var Stig Stapnes, tidligere voksenleder i koret. Begge var imidlertid med på korets storhetstid, da det besto av mer enn 80 sangere, og det ble gitt ut CD med fire egenproduserte låter.
– Da var vi så mange gutter at vi kunne dele dem i to guttestemmer, mimrer Otto André.
Spilte inn og sendte ut 40 lydspor
Med på korets storhetstid var definitivt Kristin Brennsæter. Som dirigent og arrangør for det populære ungdomskoret gjennom 25 år, og som primus motor for reunion-konserten, måtte hun pent fram på scenen for å få rosende ord, blomster og trampeklapp.
HYLLET. Dirigent, arrangør og primus motor Kristin Brennsæter (t.v.) måtte fram på scenen for å motta rosende ord, blomster og publikums hyllest. Det vanka blomster fra kormedlem Tonje Birkeland også til resten av arrangementskomiteen, Eilin Dugstad (f.v.), Janna Risdal Ånesland, Stig Stapnes og Stian Stapnes.
På forhånd hadde hun spilt inn og sendt ut 40 lydspor til kormedlemmene, slik at de fikk mulighet til å øve på egenhånd før de møttes på Birkeland. Lørdag samla hun hele kostebinderiet til øving klokka 09.00, og så gikk det slag i slag dagen igjennom. Da var det litt ekstra stas at alt gikk som det skulle, og vel så det.
– Det har faktisk gått over all forventning hele dagen. Jeg trodde ikke det skulle bli sååå høyt nivå, men de har virkelig øvd, så vi har ligget foran skjema i hele dag. Full sal, så det kunne ikke blitt bedre! Veldig fornøyd, stråler korlederen.
– Gurimalla! Dette var gøy, stemmer medansvarlig Janna Risdal Ånesland i.
– Det er jo kjempegøy å stå i kor, bare kikke på Kristin som dirigerer og suse gjennom alle sangene!
Fra både kormedlemmer og publikummere summet det «dette må gjentas». Så kanskje blir det en ny reunionkonsert en gang der framme? Den som lever, får se…
