Vegard Borgersen Lindtveit (18) har vært støttekontakt for Inge Nesbu siden mai i fjor. I løpet av den tiden har de etablert en kontakt de begge setter stor pris på, og de ser begge frem til timene de har sammen.
– Jeg er støttekontakt for Inge en gang i uka, tre timer om gangen, som regel lørdag eller onsdag. Når vi treffes, prøver vi å få til en aktivitet. Vi gjør mye forskjellig, spiller fotball, ser film, går på kino, badeland, sykler eller bowler. Jeg kommer med forslag og han synes som regel det er greit, forteller Vegard.
– Inge er pratsom. Vi prater om alt mulig. Det ga ikke alltid mening med kommunikasjonen i starten. Det er mye bedre nå, og jeg forstår stort sett hva han vil. Inge er også veldig flink til å få meg til å forstå, sier Vegard.
– Hvorfor ble du støttekontakt?
– På en måte begynte det hele for lenge siden, da mamma jobba på Digerhaug. Jeg var ikke så veldig gammel og var med henne på jobb. Jeg spurte da hvor gammel man måtte være for å kunne bli støttekontakt, forteller Vegard.
– Dette husket de på Digerhaug at jeg hadde spurt om. Og i fjor ble jeg spurt om det var noe jeg kunne tenke meg.
– Jeg hadde ikke tenkt så mye på det de siste årene, men da jeg ble spurt så tenkte jeg at det kunne være fint. Da jeg ble spurt visste jeg også at det dreide seg om å være støttekontakt for Inge, og han kjente jeg litt til fra før.
Anbefaler jobben
– Jeg vil absolutt anbefale andre å bli støttekontakt, lyder det fra Vegard, før han legger til at Inge er veldig positiv og glad, og at han er enkel å ha med å gjøre.
– Jobben er OK betalt, men det er ikke derfor jeg gjør det. Jeg synes det er en fin ting å gjøre. Det er fint å se at han får en annen hverdag. Selv lærer jeg en del, og det er godt å være med på å gi han glede, sier Vegard, som gleder seg til møtene med Inge.
Glede seg er det tydelig at også Inge gjør. BA får være med når Vegard henter Inge lørdag, og Inge er et stort smil når Vegard kommer og vil ha han med.
Da er planen en tur til butikken for å kjøpe ei brus, og så sparke fotball. Denne lørdagen blir det i den gamle gymsalen på Folkehøgskolen. Her finner de frem fotballen og skyter skudd på hverandre, selvfølgelig med lyden av Inges favoritter Marcus og Martinus i bakgrunnen.
God attest
I en attest fra kommunen får Vegard gode tilbakemeldinger; – Vegard fremstår som en åpen og trygg ung mann, som raskt etablerte et godt forhold til brukeren. Han har vist at han er engasjert og kreativ i sitt oppdrag, og har lagt opp til varierte aktiviteter sammen med bruker.
– Det er en grei liten jobb for å tjene litt ekstra, sier Vegard. For tiden går han tredje året på automasjon ved Dahlske videregående i Grimstad. Der er han fra onsdag til fredag. De to første dagene i uka er han utplassert på Ipec Miljø på Tollenes
– Jeg får mye gode tilbakemeldinger for jobben som støttekontakt for Inge. Den største gleden er å se at han blir veldig glad, og at jeg kan bidra til at han får et fint og meningsfylt liv gjør meg selv glad, sier Vegard.
Han forteller at han synes det er fint å kunne prate om jobben sin, og vise frem hva han gjør.
(Foto Privat)
– Det skader ikke vise det frem, og jeg synes absolutt at flere bør kunne være støttekontakt, sier han, og berømmer samtidig samarbeidet med Digerhaug, kommunen og Inges foreldre.
Vi hører med teamleder på Digerhaug, Eva Merete Hommen, om behovet for støttekontakter.
– Tilgangen på støttekontakter er heldigvis bra, men vi ønsker gjerne kontakt med flere som kan tenke seg en slik jobb da det gjerne kan komme utskiftinger, for eksempel ved at unge støttekontakter flytter ut for å studere, sier Hommen.
Hun forteller at de fleste som er knyttet til boligene ved Digerhaug har støttekontakt, og da gjerne to til fire timer i uka. Støttekontaktene i kommunen er i alderen 18 år, og opp til langt over 70 år får vi høre.
– Inge er en aktiv mann, og da er det fint at han har en støttekontakt som liker aktivitet. Vi prøver å finne støttekontakter som passer best mulig sammen med brukeren, sier Hommen.
– Jeg vet at Inge, i likhet med de andre brukerne våre, setter stor pris støttekontaktene, og ser frem til møtene. Det er en veldig fin adspredelse, avslutter teamleder Hommen.
