Å oppleve junisola åpenbare seg mellom regntunge skyer over Herefoss-bygda, er et vakkert syn. Det skjedde bare noen minutter før årets Fjordbrøl var i gang fredag ettermiddag.

VIP-teltet på veien foran gamle Herefoss Landhandel var fullt, da veteranene Busserulls fra Karmøy dro i gang det hele. Gamle kjente sanger fra deres enorme repertoar, skapt gjennom fem, seks ti-år, ble henta fram. Allsangen tok av. Salget i baren gikk unna.

Først ut på den store hovedscenen, var Ole Hartz. Da var et aldri så lite regnskyll akkurat unnagjort. Men foran scenen var det sørgelig få lytteinteresserte. Da han starta talte publikum 17 sjeler. Da konserten gikk mot slutten, var publikum vokst med fem.

Sola var tilbake. Langt flere koste seg borte i og utenfor barteltet, og oppe på VIP-området.

Klokka fem på åtte kom knotten. Og de var mange, de. Men noen vinddrag inn fra fjorden fjerna disse aggressive små. En lettelse.

Det var stilt store forventninger til den neste konserten, Sofie Svensson & Dom Där. Foran scenen var det nå noen hundre. De viste tydelig at de likte det de fikk servert, og sang høylytt med på «Bara brudar», «Bubbel på balkongen», «Var e vodkan?» og «Håll om mig». Sofie sjøl bandt det hele sammen, i røff og elegant kommunikasjon med det feststemte publikumet, i sin presentasjon av hver ny låt. Og så er det dette med den lange, lett gjenkjennelige, svenske tradisjonen. Om det er folkemusikk, viser eller punk. Det er så ofte lett å synge med på.

Stikkordet for neste konsert på hovedscenen, var «Kursiv». Og da vet nok mange, at det handler om bandet Trang Fødsel. «Kursiv» var deres aller største hit, tilbake i 1997. Leda an av erfarne vokalist Hans Petter Aaserud, ble det gjenhør med folkekjære perler som «Fredag», «Livet det er helt ålreit» og «Hippie». Og selvfølgelig «Drømmedame», og med «Kursiv» helt til slutt.

Sceneskiftene gikk fort. Erfarne folk på lyd, lys og rigging imponerte med sin store innsats. Her var det ikke anledning for lange lydprøver.

Den iherdige kjernen i Sabla Moro har i år satt sammen et bredere program enn tidligere. Bandene har et ganske så forskjellig uttrykk.

Rundt midnatt var turen kommet til OnklP. Elska av mange. «Onkel» sjøl, Pål Tøien, forlangte ekstra applaus, for at de i det hele tatt hadde øvd før konserten på Herefoss. – Den nye greia vår er å bare spille gammelt skræl.

På den drøye timen som OnkelP underholdt stort, ble det trolig servert flere ord i de tettpakka tekstene, enn det som har vært sagt av bygdefolket i en hel generasjon.

Da «Styggen på ryggen» ble slynga ut, kokte det ganske på bra. Festivalstemning!

Deler av det nyslåtte jordet var blir til åker, vått og gjørmete. Så her må det nok et gjenlegg til.