Det er noe spesielt med et kommunevalg. Det er spenning og forventninger, men også seier og tap. Alt dette tar fram det beste og verste i oss som driver med lokalpolitikk.
La oss skru klokken tilbake til fredag 18. august og starten på Birkelandsdagene. Det var et yrende liv på Tobias Jorde med salgsboder og underholdning – og så var vi der. Alle paviljongene med valgbrosjyrer, sukkertøy og bløtkake. Det ble gitt løfter og argumentert og optimismen var stor. Vi skulte litt over skulderen på hvem de andre hadde på kroken, men ellers rådde det fred og fordragelighet.
Litt lengre nede på Strøket, på biblioteket, var det forhåndsstemming.
Der satt hyggelige, men alvorlig valgfunksjonærer og passet på at alt foregikk rett og riktig for seg. Ingen brosjyrer, ingen propaganda, selv en liten logo på en T-skjorte ble nektet. Valg i Norge er seriøst, og ingen skal komme å si at valget er stjålet. Det får andre nasjoner ta seg av.
Så skrur vi tiden fram til valgdagen. Det hviler en høytidsstemning over nettopp den dagen. Flagget er heist og på samme måte som 17. mai så feirer vi vår frihet og vår rett til å velge. Da var det gjort – sier mange etter å ha sluppet lista i urna. De er ferdig med plikten, men for kandidatene er det nå det først begynner. For nå står valgnatta for tur.
Den starter ved 21-tiden. Alle partiene var samlet på kulturarenaen på Valstrand. TV ble rigget opp og vi minglet vennskapelig på ekte politiker vis.
De første timene var forholdsvis avslappet. Det var jo noen timer til det endelige resultatet ville komme. Dog var spenningen allerede plassert i rommet. Det ble bitt negler, det ble drukket litervis med cola og de som hadde stumpet røyken for mange år siden begynte å bomme fra de som ennå levde med lasten. Samholdet i gruppen var stor. På tvers av partiene fant man på en måte sammen i en felles skjebne og dermed en felles trøst. Det drøyde og det drøyde, men så kom resultatet.
Da splittet plutselig forsamlingen opp. På sekunder ble det dannet grupper av politiske kandidater og partiet. Det ble tisket og hvisket. Det ble klappet på skuldre og blikkene flakket. Det ble ganget og delt. Hvor mange representanter fikk vi? Og hvordan vil fintelling og slengere påvirke mandatfordelingen?
Noen gikk til sengs skuffet, noen var i den syvende himmel og noen var likegyldige, men for de som øynet posisjoner ble natta kort. Forhandlinger følger som kjent ikke arbeidsmiljøloven.
Demokrati handler om å få flertall. I valg i folket og for de forslag som fremmes. Demokrati handler også om å aksepter kompromisser. Forhandlinger etter et valg er å gi og ta. Det er posisjoner og det er politikk. Man kan ikke vinne alle kamper, men man kan gi hverandre seiere til beste for demokratiet og i respekt for velgerne.
Jeg sier at et valg er som å være fotballsupporter. Det er seire og det er tap, og så er det en god slump lidelse. Men vi vil alle det beste, det er limet i vårt demokrati.
Arild Windsland
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
