I likhet med flere av dere, så har jeg lest de mange innleggene Birkenesavisa har publisert som omhandler mobbing i skolen. Det begynner å bli mange, og flere av innleggene er svært detaljerte. Noen omhandler fortid, og noen handler om nåtid. Og la meg starte med å si at de tankene jeg ønsker å dele med dere, er på ingen måte et forsøk på å forsvare de ansvarlige. Men jeg oppriktig bekymret for hvordan media håndterer denne saken. Birkenes er et lite lokalsamfunn, og det er utrolig viktig at media ikke direkte identifiserer barna som omtales, det gjelder både de barna som blir utsatt for mobbing, og de barna som blir beskyldt for å mobbe. Og selv om media ikke indirekte gjør det, så hjelper det nødvendigvis ikke, når summen av detaljer bidrar til identifisering.
Vær varsom plakaten sier at når barn omtales, er det god skikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt samtykke til eksponering.
I en mobbesak er det alltid flere involverte. Barn eller deres foresatte har samme rett til samtidig imøtegåelse når de blir utsatt for sterke beskyldninger. Og media skal også ta hensyn til hvilke konsekvenser omtalen kan få for de som blir utsatt for anklager. Det handler om kildebredde, og i tillegg en vurdering av hva som er forsvarlig å videreformidle.
Media har sin fulle rett til å omtale kritikkverdige forhold i skolen, og det er bra at de gjør! Men det dette handler om, er hvordan de gjør det. Jeg mener at Birkenesavisa ikke har tatt tilstrekkelig presseetisk hensyn til barna i flere av de sakene de har publisert, og det mener jeg fordi at detaljene i det som har blitt publisert, har bidratt til å identifisere barna.
Birkenes er ikke skjermet for «jungeltelegrafen», og når sak blir til person, så blir belastningen enda større for de sårbare barna, frontene blir enda hardere, og konfliktene enda vanskeligere å løse.
Når barn opplever mobbing på skolen, så skal dette uten tvil bli tatt tak i. Det er alvorlig og helt uakseptabelt, punktum! Men vi må gjøre det på en arena som ivaretar den enkelte.
Selv er jeg skolemamma i Birkenes, og jeg har veldig mange gode erfaringer som skolemamma. Noe jeg også vet at mange andre mammaer og pappaer i Birkenes har. Disse erfaringene veier på ingen måte opp for de dårlige erfaringene, men de er med på å balansere det mediebilde som har blitt skapt den siste tiden.
Vi politikere kan sende så mange interpellasjoner vi bare orker, media kan stille skoleledelsen så mange spørsmål de bare makter å få til. Men så lenge disse spørsmålene og interpellasjonene er rettet mot enkeltsaker, så vil vi aldri få det svaret vi er ute etter. Det er ikke fordi at de nødvendigvis ikke har svar på de spørsmålene som stilles, men det er fordi den norske lov ikke tillater dem i å uttale seg i enkeltsaker, nettopp for å ivareta den enkelte.
Det er skolens ansvar å ta tak i alle mobbesaker, det er også vi som politikere sitt ansvar da vi er skolens arbeidsgiver. Og jeg kan love dere at jeg på ingen måte tar lett på dette ansvaret, og har heller ingen intensjon om å sitte stille i båten å bare se på. Samtidig er det også viktig at vi som foreldre ikke overser vårt ansvar! Men jeg tror vi alle er tjent med at deler av denne jobben blir gjort utenfor det offentlige rom. Nettopp, for å ivareta barnets beste!
Silje Bjørnarå Drangsholt
Birkenes Høyre
______________
Leserinnlegg
