Mange har tatt turen over Senumstadbrua, kjørt videre innover dalen til Væting, for så å rette snuten mot Heimdal, for å gå tur på de flotte oppmerkete turstiene der oppe. På vei til Heimdal passerer man en liten vei som slynger seg oppover og videre innover i skogen. Når man først svinger av for å kare seg inn her, må man smøre seg med tålmodighet, for når du tror du har kjørt feil eller for langt, så er man nesten fremme. Her inne ligger en nydelig perle ved navn Ånesland.
(Foto: Torunn Aanesland Strømme)
Denne idylliske plassen består av et vakkert duvende åpent landskap ved et vann, med tre gårder, som på folkemunne kalles «Der Nord», «Der Oppe» og «Der Ute». Kun en av disse gårdene har fastboende i dag. De andre er ferieboliger. De fastboende som har bosatt seg her er familien Aanesland Strømme. Mamma Torunn, pappa Øystein og de tre sønnene Elias, Isack og Aron. De flyttet fra storbyen Oslo for fire år siden, for å overta gården «Der Ute» som mor i familien, Torunn, hadde odel på. Hun har vokst opp i et byggefelt på Birkeland, men har tilbragt utallige somre og høytider på dette stedet som ble brukt som familiens landsted, og har mange gode barndomsminner herifra.
Når spørsmålet om å overta kom, sa magefølelsen at å «flytte heim» til Ånesland fra Oslo var det rette valget, og slik ble det. Det å ta med seg mann og tre barn, vekk fra alt det kjente, var ikke bare enkelt, men alle fem er enige om at å flytte «på landet» var det riktige valget for dem.
Den gamle, store sveitservillaen, som ble bygget av Torunns oldefar rundt 1922-24, var på ingen måte innflytningsklart da de skulle overta. Dette huset hadde stått ubebodd av fastboende i mange år. Selv om Torunns far var på gården hver dag, og hadde tilsyn med bygninger og dyra han hadde her, måtte det en skikkelig renovering til for at huset skulle få en standard som skulle tilsi at en moderne familie skulle kunne bo i det gamle huset.
Familien har bodd i huset mens renoveringen har foregått. De har tatt litt etter litt etter hvert som årene har gått, og har til nå rukket å bytte tak, lagt vannbåren varme, isolert, byttet vinduer, revet et par vegger inne for å få plass til et mer moderne familievennlig kjøkken/allrom, og å pusse opp to bad. Dette har de gjort samtidig som de har begge vært i jobb, vært aktive foreldre til tre aktive gutter med hver sine fritidsaktiviteter, i tillegg til å drive jorda på gården og med dyrehold.
Familien har geiter som beiter ute hele sommeren, og om vinteren bor de i fjøset. I og med at familien for første gang skal feire jul hjemme på gården i år, har de for anledningen ordnet seg med egenprodusert pinnekjøtt av geitekje som i tillegg til ribbe, skal serveres på julaften.
Tradisjoner sitter godt plantet i mange familier, spesielt i jula, og denne familien er intet unntak. I tillegg til mattradisjon fra både vest- og sørland, skal jula gå sin vante gang for familien Aanesland Strømme med baking, gå i kirken, mandel i riskremen, med å lese juleevangeliet, å gå rundt juletreet og å kose seg med familie og venner.
Det er lett å se at det er den tradisjonsrike, naturlige julen som ligger nært hos familien. De hogger juletre fra egen skog, pynter med Torunns mange julekrybber, arvet julepynt og selvlagde julekranser, men noe nymotens har likevel gjort sitt inntog i heimen; rampenissen. Han dukket plutselig opp en dag, og har siden funnet på mange forskjellige sprell hver desembermorgen frem til julaften.
Familien har hatt mye fokus under renoveringen på å holde det enkelt og praktisk, bevare det som bevares kan og på gjenbruk. Over alt i huset har de hentet frem det originale og det gamle, og det som ikke kunne reddes er byttet ut med noe nytt som glir rett inn med det gamle.
I det nye kjøkken/allrommet som tidligere besto av flere små rom, har de åpnet et par vegger for å lage en mer moderne romløsning. Her har de nå fått et stort sosialt kjøkken. Under oppussingen av dette rommet, fant familien robuste tømmervegger bak flere lag med plater og panel. I den ene enden av rommet, hvor tømmeret fra gammelt av var blitt malt med en farge familien likte veldig godt, fant de så en tilsvarende farge de malte resten av kjøkkenveggene med, for å beholde den gamle stilen.
Familien har også fått seg to bad. Et nytt bad i 2. etasje og de har renovert det lille gamle badet som er å finne under trappa i entreen i 1. etasje. Dette var viktig å få på plass, med tanke på trivsel for hele familien.
Familien har ellers beholdt de originale materialene og fargene på vegger, belistning, og dører i både trapperom, trapper, små stuer, bestestua og loftsganger.
Masse gammel sjel er til å ta og føle på i hvert rom, både på pyntegjenstander, julepynt og møblement.
Et spesielt festlig objekt må være familiens gamle divan. Det er en divan som Torunn har arvet fra sin mors side av slekten, som interessant nok i sin tid ble produsert på nettopp denne gården, som er fra hennes fars siden, for mange år siden. Det fortelles at det ble produsert opp imot 4000 divaner per år på denne gården når produksjonen var på topp!
Familien er ikke opptatt av å ha et hus som fremstår som et glansbilde fra en perfekt boligkatalog. For dem er det viktigere ha en heim hvor alle føler seg velkommen, som føles lun og varm. Hvor hjerterommet og takhøyden er stor. En heim fylt med musikk og glede, og hvor barna kan få utfolde seg. En gammel slektsgård, full av gammel historie, som en ny generasjon skal videreføre og fylle med ny historie, tradisjon og minner.
Tekst og foto: Line Risdal
