I over 20 år har jeg engasjert meg og betalt skatt i et samfunn hvor jeg fremdeles ikke har rett til å stemme nasjonalt.
Denne gangen velger jeg å ikke bruke retten til å stemme kommunalt.
Og det gjør jeg bevisst og i protest.
Jeg gjør det siden jeg ikke er innforstått med hvordan «styreforholdene» i Birkenes kommune er. Etter min opplevelse styrer ikke kommunestyret, men heller administrasjonen denne kommunen. Videre har jeg opplevelsen av at det har vært alt for mange anledninger i de siste årene som har vist at det foreligger grunnleggende både faglige og personlige svikt hos ledelsen som ikke kommunestyret har tatt tak i.
Det som fikk begeret til å renne over var habilitetssaken i forbindelse med politibygget.
Måten den administrative ledelsen har håndtert dette og at det – på toppen av det hele – kalles for «et glip» viser en grunnleggende svikt i ydmykhet, dømmekraft, kunnskap om habilitet, forvaltningsetikk, jus, og ikke minst respekt i omgang med skattebetalerens penger. Jeg har mistet fullstendig tillit til at det er mulig å kunne stole videre på «det egentlige styret» i kommunen, som viker heller til å råde som de vil framfor som de skal.
Uten å ville ta politisk eller personlig parti så viser tallene, Oddvar Ivarson refererer til, at «Birkenes kommune AS» ikke styres med gevinst. I en slik situasjon kunne vi lese i Agderposten 2. nov. 2022 — Kommunedirektør og kommune, Gammel lønn, Ny lønn, Økning … Anne Stapnes, Birkenes, 987.997 kr. 1.064.318 kr. 76.321 kr (7,7 prosent).
Hvilket faglige og økonomiske resultat rettferdiggjør at direktøren har fått en slik høy prosentuell lønnsøkning som ligger langt over det industriarbeidere, sykepleiere, vaktmesterne m. fl. har fått?? Hvilket signal sendes det ut til de som står opp kl. 05:00 om morgen for å begynne på tidlig skift hos Uldal eller går hjem fra nattskift fra 3B?
Birkenes kommune – sies det – styres etter new public managment prinsipp. Det skal måles etter resultater som tilsynelatende (se f.eks. sentrumsplan de siste 20 årene) ikke leveres.
Et kommunestyre skal sørge for at byråkrater, som valgte å være ansvarlig for å levere disse resultatene, ansvarliggjøres.
Denne svikten i styringsansvar kommunestyret har vist i løpet av de siste periodene har fått meg til å velge å ikke bruke min stemmerett, siden jeg ikke kan se for meg at det blir til en endring.
Jeg synes at innbyggerne i kommunen nødig kan trygges på at det ledende forvaltningsnivået i det minste formidler et inntrykk av å tjene befolkningen fram for å ta vare på seg selv.
Just leste jeg at befolkningens misnøye skal dempes over en kopp kaffe én gang i året. Det virker som at man ønsker å slukke en skogbrann med en hageslange.
Hvem kommer på sånt noe tull?
Før kunne man gå på kommunehuset og ta denne koppen kaffe med saksbehandleren for å løse problemer med en søknad.
Nå er det en lukket kommune!
Tillit fortjenes gjennom tilgjengelighet, anstendighet, pålitelighet og resultater.
Gjerne kall meg for en antidemokrat eller uansvarlig. Ikke noe problem siden det ble jeg gjort til av Norge, både kommunalt og fremdeles er på nasjonalt plan. Så denne erfaringen er ikke ny. Ikke heller egnes jeg som verken politiker eller diplomat. Jeg har valgt å ta vare på folk på en annen måte.
De som kjenner meg vet at jeg verken er lite engasjert, upolitisk eller viker fra en uenighet, men å være Don Quijote er ikke noe alternativ.
Det som burde forandres på i Birkenes kommune heller dreier seg om personal- og kulturspørsmål framfor en smålig krangel om enkelte saker.
For en konsekvent utvikling trengs det et kommunestyre som er visjonær, målrettet, med gjennomføringsevne, som følger opp vedtakene og ikke et som prater rundt grøten eller fabulerer noe om et godt samarbeid velgerne ikke ser så mye av.
Godt valg og en enda bedre periode etterpå.
Georg Rigadis
________________
Leserinnlegg
