Sigfrid Håkedal forteller:
Som æresmedlem i Birkenes Ungdomslag fikk jeg invitasjon til spelet «Bråde». Siden jeg er blitt 94 år, er helsa mi ikkje så god, så blir det ikkje noe av det.
Men jeg sitter og tenker på den tida i Ungdomslaget. Det var ei gild tid og vi hadde mye moro.
Det var ein plass for dei som falt utenfor i andre fora. Vi tok dei som dei var, men dei innfor døren i Ungdomshuset, så fikk dei versegod å oppføre seg. Drikking og slosting fikk dei gjøre ute. Det spørst om ikkje vi fremdeles trenger eit slikt ungdomshus som «Grantun»?
GRANTUN. Dette bildet av ungdomshuset er påført å være tatt i 1926. (Bildet er tidligere publisert av Leif Erik Fosse på FB-sida «Gamle Birkenes bilder»)
Jeg kan forstå at vi ikkje kunne ha eit Ungdomshus i eit byggefelt. Men hvor ble det av alt sammen?
Vi hadde bord og stoler, kjøkkenutstyr med gryter og kaffekjeler. Aller mest tenker jeg på talerstolen. Det var min onkel, Kristian Nesbu, som hadde laga den. Talerstolen hadde eit utskoren felt på framsida. Jeg vet ikkje om det ble kalt for «dragemønster».
Fin var den. Verd å ta vare på. Hvor er den nå? Er det noen som kan svare meg på det?
Jeg tror jeg må fortelle om ei gang vi hadde dansefest på Ungdomshuset. Det var utpå våren.
På Folkehøgskolen var det eit kurs for lesestudenter. 2-3 av jentene der var glad i å danse. Dei hadde fått høre at det var dans på Ungdomshuset denne lørdagen. Det hadde dei veldig lyst til, men det var jo ulovlig.
Hva så?
Jo, dei lurte seg opp til Ungdomshuset. Og fikk komme inn. Dei hadde det veldig moro!
Men så blev det spørsmål på skolen – «hvor var de?»
Nei, ingen visste det. Ja, da måtte dei opp på Ungdomshuset og se om dei var der. Noen som visste at dei var der, løp opp i forveien og varsla at nå kom dei for å se etter dei.
– Opp på galleriet og gjem dere, sa jeg.
Olav Mosfjell sto i gangen og selte billetter. Han fikk beskjed, at nå kom dei. Olav sto like trygg. Jo, dei kom og ville inn å se om dei var der.
– Nei, sa Olav. Ingen kommer inn her uten billett.
– Dei skulle bare inn å se, sa dei.
– Nei, gjentok Olav. Da får dere kjøpe billett.
Det ville dei ikkje, så dei måtte bare gå igjen.
Jentene var veldig glade. Det var vi også, for noen hadde hatt en gild kveld!
Jeg kan ikkje se noe galt i at ungdommen danser og har det moro.
Nei, da er det verre med denne nakotikaen. Det bekymrer meg mye meir.
Hvordan takler dere den?
Kanskje det ikkje hadde vert så galt med eit ungdomshus der ungdommen setta grenser?
Og så må det ikkje vere så prektig at dei som faller utenfor andre plasser, ikkje tør komme der.
La dei sjøl få lov å vere med å bestemme.
La dei føle at dei er noe, dei og.
_______________
Brukerskapt
