Fredag var det siste finpussen med generalprøve på det store elvespelet Bråde ved Camp Flakksvann. Dette er den største teaterforestillingen i Birkenes noensinne. At den pågår utendørs med fantastiske kulisser, gir det hele en enda større dimensjon. Her har alle aktører fra manus og regi, til skuespillere, statister og de som har jobbet med kulisser og scene, gjort et fantastisk stykke arbeid.
BA var fredag til stede på tribunen da regissør Anne Svendsen loste skuespillerne gjennom den siste prøven på stykket, som er forfattet av Rune Belsvik. Her skulle ikke bare replikker og bevegelser på den store scenen sitte, men mikrofoner måtte fungere på svært mange av skuespillerne på et stort område.
Bråde er skrevet i to akter, der historien starter dagene før 17. mai 1923 når ungdomslaget i bygda ble stiftet. Det er lagt inn en pause i spelet, for å vente på det naturlige kveldsmørket. Begge aktene er på rundt én time, og i siste akt fikk vi se en nesten magisk lyssetting, sammen med skuespillerne i fri utfoldelse.
Manusforfatteren har truffet godt på den nerven det måtte være for 100 år siden i bygda. Striden rundt etablering av ungdomslaget og de kristne i bygda på den tiden, blir godt fortalt, også med en god humoristisk undertone.
Det står skrevet i programmet – «en bråde av folk og skjebner – og slik ble det gjenfortalt.
I første akt møtte vi på ulike personligheter fra denne tidsepoken, og det fulgte oss inn i del to av stykket.
Da kveldsmørket falt på kunne vi ta del i del to, og følge stiftelsesmøte av Birkenes Ungdomslag.
Gjennom den bygderomantiske historien, så får vi også delta i et noe turbulent kjæresteforhold mellom Oline, spilt av Johanne Beisland, og Knud, spilt av Martin Næss Hald. Forelskede Oline havner i «uløkka» med Knud. Han blir presset av sin far til å dra til sin bror i det store Amerika, noe Oline ikke vil ha noe av. Noe mer røper vi ikke her, men vi tror mange i publikum vil oppleve å få en overraskende slutt.
Det er prestasjonene til skuespillerne, som bærer denne historien gjennom Bråde så særdeles godt.
Og de som følger godt med, vil se mange små detaljer, ikke minst scenene fra året 1923. Her og ellers har Anne Svendsen, som står bak regien, scenografien og instruksjonen gjort en formidabel jobb.
Vi nevner barn og unge som statister, som er ute i båt, fisker og skyller tøy for mor, som en av mange innslag med fine detaljer gjennom de to timene.
Men Svendsen har ikke vært alene. Prosjektleder Iren Sommerset og assistent Wenche Flaa Eieland har trukket i mange tråder og gjort mye arbeid rundt Bråde.
Skuespillerprestasjonene er som allerede nevnt sterke, fra de to som har dette som yrke, og alle de som er amatører.
I en av hovedrollene er Christian Hestø stor i rollen som Harald i ungdomslaget. På hans replikker og scenespråk er det liten tvil om at den drevne karen en dyktig kunstner.
Martin Næss Hald bærer rollen som Knud på sine skuldre med bravur. I sammen med Johanna Beisland som Oline, er de som skapt for rollene. Beisland imponerer i sitt spill som den lykkelige og ulykkelige jenta.
Det er mange skuespillere å berømme for prestasjonene sine. Men man kommer ikke utenom noen av rollene.
Vi nevner spesielt 11-åringen Daniel Hellerslien i rollen som Torjus, som har vært på sanatorium. Og Eline Heia som Kirsti i ungdomslaget må trekkes frem. Det samme må Alfred Kylland som lofferen Halvor – som er så glad i en «sjenk».
Tordis sin mor, i stykket spilt av Linda Vehusheia, har også flere gode replikker som får frem smilet hos publikum.
Herr og fru Daae, spilt av Bjarne Bjorvatn og Martha Hallberg, er mektige i sine roller. Bjorvatn sin tolkning av Daae på pur bergensk, er strålende.
Slik kunne man fortsette å rose alle skuespillerne og statister.
Imponerende var også opplevelsen av at språket i Bråde var på den gamle dialekta i bygda. Summen av alt, når man legger til flere kjappe gode replikker i historien som får frem latteren hos publikum, gjorde opplevelsen stor fredag kveld på Camp Flakksvann.
Publikum kan glede seg!
