I et fantastisk forsommervær, opp mot 30 varme grader ble det hevda, fyltes det opp med hundrevis av mennesker med sine medbrakte campingstoler på Tobias Jorde onsdag kveld. Fra fjern og nær kom de for å igjen oppleve ukuelig humørspreder Geir Knutson, sammen med sitt erfarne storband og innhenta solister.
Etter at maestro Geir hadde forsikra seg om at alle i publikum var kjent med nødutgangene fra det store jordet, braka det løs med kjenningsmelodien til Ønskekonserten på NRK.
Så fortsatte, og fortsatte det med kjente og folkekjære slagere fra et spilleglad Birkeland Storband.
Et genialt valg var det, at det aller meste av låtvalget var henta fra det som bygdefolket lytta til på jukeboxene på Strøgets to kaféer – «Gamla» og «Nya» – på 1960- og 70-tallet.
Herman´s Hermits slager «No Milk Today», Wenche Myhres «La meg være ung», «Gi meg en cowboy til mann» og «Jeg marsjerer ved din side», Elvis sin siste slager «Moody Blue» og Cliff Richards «Lucky Lips».
Flotte vekslinger i den nesten to timer lange sommerkonserten var kveldens soloinnslag med Erik Herje, Anne og Stig Stapnes, Simon Teistedal Waag og Amalie Teistedal. Førstnevnte har opptrådt med Birkeland Storband gjennom ei rekke år.
Publikum fortsatte å nikke gjenkjennende til Paul Ankas «Diana», «Je t’aime moi non plus», Johnny Cash og kona June Carter sin «Jackson», Nancy Sinatras «These Boots Are Made For Walkin’» og Millie Smalls «My Sweet Lollipop». Den siste i en flott og sjarmerende versjon med solist Amalie Teistedal.
Gitarist og menighetsmusiker Simon Teistedal Waags versjon av The Shadows «Apache» begeistra åpenbart det solbadende publikumet.
Det er ikke gjort i en fei å skape en sånn musikalsk festkveld i og for bygda. Maestro Geir har jobba med denne konserten i lang tid.
– Jeg regner på at jeg bruker én dag på hver låt, kunne han fortelle til BA etter konserten.
På onsdagens konsert spilte storbandet tjue låter. Da sier det seg sjøl at dette ikke er gjort i ei håndvending.
– Dette har vær full jobb i én måned. Og hver musiker får ferdiglaga partitur og ei lydfil å forholde seg til for hver låt.
Perle på perle løfta og løfta opplevelsen fra scenen. Mens sola dalte stadig lavere på himmelen.
Jim Reeves sin klassiker «I Love You Because» kom i en ganske så «original» versjon, sånn vi kunne oppleve det når singelplatene i jukeboxene hadde fått irriterende hakk – gjerne de som ble mest spilt for en 25- eller 50-øring.
Etter hvert pekte maestroen mot øst, mot Sverige. Derfra kom det en strøm av slagere, som havna i jukeboxene på Strøget.
Claes-Göran Hederströms «Det börjar verka kärlek, banne mig», Sven Ingvars «Fröken Fräken» og «Jag ringer på fredag», Nora Brockstedts «Er du gla’ i meg ennå, Karl Johan?» og Grynet Molvigs «Skyld ikke på meg». Noen av de framført i korte potpourri-versjoner.
Anne og Stig Stapnes gleda med Nancy og Frank Sinatras «Somethin’ Stupid». Og Erik Herje igjen med Jerry Lee Lewis sin store slager «Great Balls Of Fire».
Konserten ble avslutta med «Lappland», til minne om tidligere trompetist Geirs store idol fra egen ungdomstid – Finn Eriksen.
Humørspreder Geir hadde i forkant av konserten fått meldinger fra slektninger, venner og naboer som sa at de skulle komme på konserten. For dokumentering ble et samla publikum fotografert, så han kunne bevise at ikke alle snakka sant – de dukka ikke opp denne gangen heller.
Men det gjorde altså nesten 400 andre. Og de vendte gladere heimover igjen med sine campingstoler i hånda.
