Mobbesakene – Torbjørn Bjorvatn (KrF) har full tillit til rektorene og ansattes innsats

Onsdag kveld var interpellasjonen i mobbesaken oppe i kommunestyret. Det var Senterpartiets gruppa som hadde sendt den inn, med henvisning til saken i Birkenesavisa 28. januar – «En mammas opplevelser: – Vondt å se eget barn med skader etter vold på skolen».

Spørsmåla og svara kan leses nederst i artikkelen.

Det var kun tre av de folkevalgte som ba om ordet i saken.

Torbjørn Bjorvatn (KrF) innleda med at hvert tilfelle av mobbing er en tragedie, først og fremst for den det går utover og de som står rundt.

– Det er viktig at de som blir mobba forteller si historie. Det er ikke noe vi kan skyve under teppet. Samtidig er bildet som er skapt i media ikke helt balansert.

– Det er mi erfaring at skolene virkelig tar mobbing på aller største alvor. Sjøl om det ikke alltid lykkes, så har jeg som både far og folkevalgt full tillit til at skolesjef og rektorer, lærere og assistenter, alle voksne på skolene, jobber alt de kan hver eneste dag for at alle elever skal ha det bra. Og jeg vet av erfaring og ser ved å følge med på skolehverdagen, at hver eneste dag så er det lærere som gjør veldig kloke valg for å hjelpe elever som trenger litt ekstra, og også for å hindre og stoppe uønska adferd fra andre barn.

Med bakgrunn i interpellasjonen fra SP-gruppa, mente Bjorvatn at denne enkeltsaken ikke hadde noe i de folkevalgtes møter å gjøre.

– Hverken kommunestyre eller formannskap kan eller skal behandle enkeltsaker, heller ikke det som går på mobbing.

– Som bevilgende organ kan vi sikre økonomiske rammer, for at skolene står best mulig rusta til å forbygge mobbing og å ta tak i situasjonen som har oppstått.

Bjorvatn ba kommunedirektøren formidle til politikerne hvilke tiltak som settes i verk, åssen ressurser som trengs for at de som trenger det mest, får det. Han uttrykte at noen av de som trenger det mest, er de sårbare man har kunnet lese om i avisene de siste dagene.

Arild Windsland (H) viste til sin egen sterke reaksjon i formannskapets møte sist uke.

– For meg er det det når unger blir utsatt for direkte fysisk vold på skolen, så må det gripes inn. Ingen andre i samfunnet godtar det.

– Kommunedirektøren sa sjøl at her er det noe som har gått feil i denne saken. Derfor mener jeg at det må skje noe veldig fort i sånne saker.

Windsland mente at historiene som er fortalt, er sterke.

– Det som har kommet fram i media det siste, det er veldig sterke historier, og det har berørt oss kraftig hva det koster de berørte. De har hatt det vanskelig over mange år.

Windsland uttrykte bekymring for at metodene som blir brukt oppleves retta mer mot de som blir mobba enn de som mobber, og at de skal fikse dette sjøl. Og at systemet oppleves for byråkratisk, at de som blir utsatt for mobbing føler at de ikke blir sett.

Videre uttrykte Windsland uenighet med Bjorvatn.

– Jeg er ikke enig med Torbjørn Bjorvatn, at vi bare skal ha tillit. Vi skal påpeke det som er feil, fordi de det gjelder er sårbare. De er helt alene i denne verden.

– Og vold, det mener jeg at det skal være nulltoleranse for. Da må der gripes inn veldig fort.

Leder av Utvalg for oppvekst, helse og velferd, Linda Hye (Ap), uttrykte at de folkevalgte godt kan peke på administrasjonen og skolenes aktivitetsplikt, før hun viste til tilstandsrapporten som er presentert for kommunestyrerepresentantene.

– Vi er vel informert om at det er elever som ikke trives på skolen, at det er elever som føler at de ikke passer inn. Som gruer seg til å gå på skolen

– Vi har elever som opplever mobbing, sa Hye.

Hun mente dette handler om mer enn systematisk skolearbeid, om hvordan vi voksne er som rollemodeller.

– At dette kommer på agendaen, er kjempebra. Men det er synd at det skal komme gjennom sånne vonde historier.

 

Svar på interpellasjonen:

 

1. Hvorfor er ikke kommunestyret sitt vedtak fra mars 2021 fulgt opp i denne enkeltsaken?

Svar:

Vedtaket har blitt forstått som at dette handler om systemnivå som en fast del av det tverrsektorielle arbeidet, og for enkeltelever som skal til videre utredning eller har ulike helseutfordringer. I forhold til 9A saker er det kort tid fra skolen får opplysninger, til det skal utarbeides en aktivitetsplan (5 dager). Det er mer hensiktsmessig å trekke fastlegen inn hvis saken ikke løses etter evalueringen av første aktivitetsplan. Reviderte rutiner vil nå legge opp til dette.

2. Hvordan følges dette vedtaket opp i de andre sakene i vår kommune som går på tidlig innsats?

Svar:

Deltakelse av fastleger på tversektorielle møter drøftes når foresatte har bedt om det, eller når skolen har ment at dette kan være hensiktsmessig eller nødvendig med tanke på videre oppfølging og utredninger. Dette må skje etter samtykke fra foresatte.

Det kalles inn til samarbeidsmøter ca. to ganger i året for elever som er i systemet til PPT eller spesialisthelsetjenesten. Fastleger kobles på i tverrsektorielle møter om enkeltelever når det har vært ønskelig fra foresatte, eller fra skolen med foresattes samtykke. Det er ikke vanlig praksis å kalle inn fastleger på samarbeidsmøter der det faglige har fokus.

Revisjonsrapporten om trygt og godt skolemiljø på peker at det bør jobbes mer med informasjon til foresatte. Det er under utarbeidelse en rutine for alle skolene/barnehagene i kommunen der foreldre får skriftlig informasjon om at de kan ha med seg fastlege ved:

a) Innkallinger til samarbeidsmøter.

b) Møter/samtaler med foresatte i 9A saker.

c) Andre viktige møter i arbeidet med enkeltelever.

     3. Hva gjør kommunen for at slike hendelser ikke skal gjenta seg? Og hvordan blir slike avvik fulgt opp?

Svar:

De ansatte i skoler og barnehager i Birkenes kommune jobber med å skape og opprettholde et trygt og godt læringsmiljø/skolemiljø. Mange ansatte har fått opplæring når det gjelder å være «Trygge voksne». Her har kommunen hatt et samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS. Nye ansatte får innføringskurs i «Trygge voksne» ca. 1 gang i året. Skolene prioriterer arbeidet med et trygt og godt skolemiljø og løfter dette opp i utviklingsarbeidet. Det er også lav terskel for å utarbeide aktivitetsplaner. Rapporten fra Agder Revisjon hadde flere forslag til forbedringsområder for skolene i Birkenes kommune. Dette arbeidet pågår, og utvalg for oppvekst, helse og velferd og kontrollutvalget får informasjon om utbedring av punktene som kom frem i revisjonsrapporten.

4. Kan vi være trygge på at bekymringer fører til handlinger, slik kommunens veileder viser til?

Svar:

Ja. Alle bekymringssaker skal følges opp med mål om at de skal løses på et lavest mulig nivå. Samtidig kan det vise seg at dette er komplekse saker, hvor det tar lengre tid enn ønskelig, å finne en varig løsning.

5. Og kan vi nå være trygg på at barna i denne enkeltsaken nå blir ivaretatt og fulgt opp, slik at vi hindrer dette barnet i å bli utsatt for flere voldsepisoder på skolen?

Svar:

Skolens ansatte gjør alt de kan for at dette barnet ikke skal utsettes for flere voldsepisoder.

I denne saken vil Statsforvalteren vurdere tiltakene som er satt inn, og har myndighet til å gjøre enkeltvedtak som skolen og kommunen må følge opp. Taushetsplikten forhindrer oss i å informere om enkeltsaker som gjelder enkeltelever. På generelt grunnlag kan vi si at de ansatte jobber for at alle barn skal ha det trygt og godt på skolen, og ikke bli utsatt for voldsepisoder. I alle saker settes det inn tiltak som skal vurderes og evalueres, både av ansatte og ledelse på skolen og sammen med elev og foresatte.