Hei!
Har sett dere har skrevet litt om unge folk i bygda og deres jobber og lærlingtida deres.
Jeg har flyttet hjem til Birkeland igjen etter tre år på landbruksskolen i Tvedestrand, og jobber nå som lærling i Dyreparken. Det er min største drøm som har gått i oppfyllelse.
Jeg er lærling i dyreavdelingen hvor jeg jobber som dyrepasser. I Tvedestrand gikk jeg en linje som heter «Hest og dyrefag». Linjen var ny i fjor. Året før gikk jeg hest og hovslager. Jeg er den første noen gang som er lærling i dyrefaget i dyreparken, og jeg lurte kanskje på om dette hadde vært noe å skrive en liten sak om?
Det er nok litt rart å tipse om seg selv, men jeg er også ett av mange mobbeofre og har strevd mye med skolegangen på Birkeland. Det har vært veldig vanskelig i årene etter og jeg strever enda. Med denne saken vil jeg egentlig vise de som har sagt at jeg aldri kom til å få det til, og aldri ville bli noe i livet, at jeg har klart det. Jeg har klart å nå drømmen min.
Slik lød det i henvendelsen vi nylig fikk her i avisa.
Nikolai Suvatne er født og oppvokst på Birkeland. Han er snart 19 år, og har flyttet hjem til Kvennhusmonen.
– Kvennhusmonen var et godt sted å vokse opp. Vi var mange barn, jeg tror vi var 23 derfra på skolebussen, sier han.
Han har alltid drømt om å jobbe med dyr, og aller helst i Dyreparken. Han har hatt sesongkort i Dyreparken så lenge han kan huske, og elsker å tilbringe tid der. Nå er han Dyreparkens første lærling i dyrefaget.
Etter 10. klasse ble det tre år på det som før het Holt landbruksskole. Det var et bevisst valg som han håpte ville bane vei for en jobb i Dyreparken.
– Jeg har alltid vært interessert i dyr, og har hatt mange dyr selv. Katt, hamster, gris, pinnedyr og undulater, ja det meste. Jeg har også jobbet som avløser i flere år, med ku og sau, og liker alle dyr veldig godt. Et lite unntak må være slanger. Jeg er livredd dem, men har hatt litt nærkontakt med dem her på jobb, sier han.
– Det er ikke noe fasitsvar for å få jobb her. Jeg søkte sommerjobb i flere år, uten å lykkes. Men så åpnet det seg tilfeldigvis en mulighet via skolen. Læreren min tok kontakt med dem og fikk ordnet en praksisplass.
– Det er et nytt fag. Jeg er første lærling i dyrefaget i Dyreparken. Vi lærer sammen, og staker opp veien for fagprøven. Det finnes ikke sensor i fagbrevet, og jeg er en av de første som skal ut i fagprøve sommeren 2024.
Nikolai jobber som dyrepasser i Jungelgruppen, og hjelper til med daglig stell av dyr, og assisterer der de andre ikke rekker alt.
– Jeg vil være i alle avdelinger. Nå er jeg i Jungelgruppen, som er aper, tropiske fugler og reptiler. I november skal jeg jobbe i Afrikagruppen.
– Jeg har alltid vært fascinert av Dyreparken og hatt et ønske om å jobbe her. Her er det mange dyr, og det er spennende å jobbe også med de farlige dyrene Det gleder jeg meg veldig til. Det å komme tett på disse dyrene er lykkerus for meg, sier Nikolai.
– Her trives jeg veldig godt. Jeg fikk først praksisplass i mars, og jobbet en dag i uka, og litt helger.
– I juli begynte jeg læretiden. En typisk dag består i rengjøring og matlaging, hovedsakelig kutting av grønt, frukt og poteter. I tillegg blir det noe enkelt vedlikehold og ikke minst aktivisering av dyrene. Vi gjør mye for at dyrene skal være aktive og legger til rette for det. Vi har veldig fokus på trivsel både blant dyr og ansatte her.
– I den tiden jeg har vært her har jeg fått et nytt syn på aper, og vil gjerne utvikle kunnskapen om dem. De er sinnsykt like oss mennesker, og det er utrolig hvor mye de kan lære. De er bare så kule. Hvert dyr er forskjellige med sin egen personlighet. Det er fascinerende å bli kjent med dem. Ingen er like. De tester meg litt ut. Og tuller med meg, de vet godt at jeg er den nye her, forteller han.
– Hva kan du si om tiden på skolen og om mobbingen?
– Det var mye mobbing gjennom flere år. Jeg følte ikke jeg passet inn. Spesielt barneskolen fungerte ikke. Men på ungdomsskolen var jeg heldig med lærerne mine, og bærer ikke nag til skolen. Læreren tok tak i mobbingen i 9. klasse, og fikk stoppet det. Jeg ble ikke mobbet lenger, men jeg var jo likevel fortsatt stort sett alene. På skolen var vi flere utstøtte mobbeofre, og vi fant hverandre.
– Denne læreren har alltid heiet på meg. Hun satt foten ned og sa at mobbingen var helt uaktuelt. Hun tok det opp med klasse og foreldre. Hun var en fantastisk lærer som har betydd mye for meg.
– Det var så vidt jeg klarte meg gjennom skolegangen. Man blir ødelagt etter slike ting. Jeg valgte vel egentlig ikke Tvedestrand, men kan heller si at jeg rømte til Tvedestrand. Jeg måtte komme et sted og starte med blanke ark. Hadde jeg ikke kommet inn i Tvedestrand hadde jeg ikke tatt videregående i det hele tatt. Det var virkelig redninga mi, og jeg fikk gnisten tilbake. Det var uaktuelt å gå på en skole der de fleste fra min klasse gikk.
– Jeg kunne ikke gå i ganga uten å bli slengt dritt til. «Du har ikke noe på jorda å gjøre» og lignende. De visste jeg var glad i dyr, det førte til at jeg fikk tilsendt videolinker av dyr som ble mishandla. Da jeg sa på skolen at jeg ville jobbe i Dyreparken fikk jeg raskt til svar; Hvor dum er du. Det klarer du aldri.
– Nå får jeg vist at jeg har oppnådd drømmen min og klart det. Jeg har motbevist alle. I Tvedestrand fikk jeg et nytt liv. Jeg fikk venner som hadde de samme interessene som meg. Venner jeg fortsatt har, og tilbringer mye tid sammen med. Fra Birkeland har jeg bare kontakt med noen få.
– Hvorfor ble akkurat du mobbet, tror du?
Jeg er vel ikke helt som alle andre. Tør å gå egne veier, er meg selv, litt annerledes. Det var en dårlig erfaring, men en erfaring rikere. Jeg tror jeg nå har lettere for å se andre mennesker, og ta vare på folk. I etterkant ser jeg at alt jeg har opplevd har vært med på å føre meg hit. Her er jeg, med mange gode venner.
– At denne saken kommer ut nå tror jeg ikke berører meg så mye, men kanskje setter den en tanke i dem som mobbet, og hvordan mobbingen påvirker andre. Jeg bærer ikke nag, og unner dem ikke noe ondt. Nå er jeg bare glad for å si; Det gikk bra, jeg klarte det!
