Snelleklang hadde invitert til konsert i Valstrand kulturarena lørdag kveld. Og den invitasjonen takka mange ja til, med stor glede. Ja, så mange at det ikke var plass til flere i amfiet og på ekstra stoler som var satt fram.
Før konserten var det åpen kafé i kantina, med mye snadder. Og mye snadder ble det servert også fra scenen.
Repertoaret var variert, og ikke minst godt satt sammen. Er gleden ved å synge så stor som hos Snelleklang, så er trøkk en naturlig del av formidlinga. Og når man så i tillegg behersker det å roe ned på de rette stedene, får både enkeltlåtene og konserten som helhet en dynamikk som forsterker opplevelsen.
Det er nå over 70 år siden legendariske Knut Nystedt starta verdenskjente Det Norske Solistkor. Og sannelig har ikke Birkenes sitt eget solistkor i Snelleklang. Virkelig. For under lørdagens konsert var de framme som solister – nesten alle kvinnene. Det er imponerende.
Sjølsagt ble det i forkant strevd med nervøsitet. Å gå fram til en mikrofon og synge foran ei forsamling med kjentfolk, handler om mestring på flere plan. Om ei tone blir litt sur (eller blå), er det ikke stort annerledes enn et lite glipptak i skiløypa. En seier kan det bli allikevel.
Våren 1967 ble ei av historiens mest kjente plater utgitt, «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» med The Beatles. Andre sporet på albumet var «With a Little Help from My Friends», sunget av Ringo Starr. Allerede året etter ble sangen spilt inn av Joe Cocker, og den er gjerne omtalt som et anthem for Woodstock-generasjonen.
På lørdagens konsert i kulturarenaen slapp kvinnene i Snelleklang til en eneste hane – og det var Fredrik Juell som solist på nettopp klassikeren «With a Little Help from My Friends». Og som denne hanen bruste foran kvinnene – med armer og bein i alle retninger, ikke ulikt salige Cocker. Et praktfullt og kraftfullt uttrykk ble det. Og for mange i amfiet tydeligvis ett av kveldens høydepunkt.
Kjente hits fra minst de siste femti åra kom som perler på ei snor. John Fogertys «Proud Mary», Roxettes «Fading Like A Flower, folkesangen «House Of The Rising Sun» tatt ned i en Dolly Parton versjon, Pinks «Love Me Anyway», Carrie Underwoods «Temporary Home» og Bon Jovis «Livin’ On A Prayer». I rekka fikk vi også Trygve Skaugs «Slippe meg inntil». Og John Farnhams «You’re The Voice» som ekstranummer.
I bandet satt Håkon Øyen (tangenter), Andreas Holvik (gitar), Vegard Dagsvik (bass) og Thorbjørn Brennum (slagverk). Samspillet mellom de innleide musikerne og Snelleklang var overbevisende.
Valstrand kulturarena er et lokale som bygda kan være stolt av. Den burde brukes mye oftere til konserter. Og at det er mulig å lage god lyd her, beviste Rolf Gunnar Augland fra Agder Lyd til fulle lørdag kveld.
Og så hadde lokale Pabben Botn fått jobben med å dekorere det hele med gjennomtenkt lyssetting. Ja, inkludert litt pulverbasert pyroeffekt (spark).
Konsertomtale: Sigbjørn Tveite
