«Uvigslet jord» av Agnes Lovise Matre
Gyldendal 2021
365 sider
Norge har flere krimforfattere enn Nesbø, Lindell og Fossum. En av dem er Agnes Lovise Matre som kom med sin første krimroman «Skinnet bedrar» i 2017. «Uvigslet jord» er den tredje i rekka hvor vi møter blant annet etterforsker Bengt Alvsaker, men bøkene kan fint leses frittstående selv om man da går glipp av noe av den personlige utviklingen til de som jobber i etterforskningsteamet.
Boka starter med at en kvinne finner beinrester etter et menneske nedgravd i hagen i Øystese i Hardanger. Dette skal være begynnelsen på opprullingen av en gammel forsvinningssak. Politiets hovedteori slår snart sprekker, og etter hvert som både en polititjenestemann forsvinner og flere blir drept, skjønner vi at det er personer i lokalsamfunnet som fortsatt har noe å skjule. Innimellom hopper vi tilbake i tid, til 1983 hvor vi møter en ungdomsgjeng på videregående. Gjennomgangstemaet er homofili og skammen rundt dette, særlig da for 35 år siden. I ei lita bygd på Vestlandet var ikke dette noe som var lett å være åpen om og vi skjønner at noen mennesker har gått langt for å beskytte seg og sine fra «bygdedyret».
Parallelt med at kriminalgåter skal løses, har etterforsker Alvsaker en personlig interesse i saken. For moren hans forsvant også sporløst for mange år siden. Og hvorfor vil ingen snakke om hva som kan ha skjedd med henne? Den femten år gamle sønnen Thomas engasjerer seg på egenhånd og gjør det han kan for å prøve å spore opp farmoren.
«Uvigslet jord» er en klassisk krim hvor vi har en drapsgåte som må løses. Vi tar del i politiets og rettsmedisinernes taktiske og tekniske etterforskning for å finne ut hva som har skjedd helt fra den første forsvinningen for 35 år siden fram til beinrestene som dukker opp i 2018. Vi kommer ikke utenom noe blod og gørr (det er jo krim vi snakker om), men boka kan fint leses av de som foretrekker historier uten de mest bestialske og groteske beskrivelsene. Selv om handlingen hopper fram og tilbake i tid, føles det ikke oppstykket. Matre klarer etter min mening å holde på spenningen gjennom hele boka og gjør den vanskelig å legge fra seg. Jeg måtte lese den ut på en kveld (som riktignok ble lenger enn optimalt).
