Som folkevalgt i Birkenes så får jeg ofte spørsmålet, «hva det er som driver deg i denne vindkraftsaken?» Og til vanlig så velger jeg å svare kortfattet, at det er så uendelig mye. Men i dette leserbrevet vil jeg begrunne mitt syn, og hva som ligger bak mitt standpunkt. Fordi uendelig mye sier uendelig lite for dem som ikke kjenner saken.
Ved frokostbordet her om dagen så spurte jeg min datter, «hva er det viktigste du skal gjøre når du blir Ordfører? Hun svarte, «jeg skal sette ned foten for vindmøller, fordi at de hugger av hode på både julenissen og fulglene!»
Og for en 7 åring som fortsatt ser på julenissen som et flyvende objekt, så er dette hva sannheten er. Alt som passerer disse turbinene, har ikke lenger livets rett. Bare på Smøla har vindturbinene tatt livet av 100 havørn.
Vi har i Norge i overkant av 50 vindkraftanlegg på land, og ethvert inngrep i naturen av denne karakter har store konsekvenser for miljøet. Og jeg har som kommunepolitiker ved flere anledninger stått frem med å si at vi har en plikt som folkets stemme til å ivareta kommunens interesser, ikke bare økonomisk, men også sosialt og bærekraftig.
I 2009 var den norske entusiasmen og naiviteten overfor vindkraftutbygging så stor at vi aksepterte at den offentlige saksbehandlingen av vindkraft ble ført fra Plan- og bygningsloven og over til Energiloven. I Norge behandler vi storflyplasser og motorveier etter Plan- og bygningsloven, sammen med stort sett all annen arealforvaltning, og kommunene er her den viktigste part. Det betyr at all planlegging skjer tett på lokaldemokratiet, og selv beskjedne inngrep som påbygg på uthus behandles her.
Ved overføring til Energiloven på vindkraftutbygging ble kommunene og dermed lokalsamfunnene redusert til en høringspart, og makta ble i praksis lagt til noen få saksbehandlere på et kontor i Norges vassdrag- og Energidirektorat.
Dermed ble kommunene i konsesjonsprosessen mildt sagt satt på sidelinjen. Og resultatet av dette ser vi nå tydelig i vår egen kommunen. Konsekvensene av en slik utbygging er stor, og det er mange som er berørt. Under prosessen ble berørte parter ofret over en lav sko, og de fikk aldri en reell mulighet til å medvirke. Når kommunen valgte å overlate sin myndighet til NVE, når dispensasjonen lå på deres bord, så ble den berørte part igjen spilt ut. Her kunne Birkenes kommune ha valgt å stå opp for de med svakest stemme, men dessverre valgte et flertall å legge konsesjonen ut fra Energiloven til grunne i sin vurdering, og med det hoppe bukk over Plan- og bygningsloven.
I Birkenes valgte faktisk et flertall å legge til grunn en konsesjon som på daværende tidspunkt var under behandling. Flertallet ønsket å legge til grunn en «mulig» kommende konsesjon, ut ifra en «detaljplankladd», som per dags dato enda ikke er godkjent av NVE.
Og jeg tenker det er på sin plass å spørre seg, hvordan kunne vi med dette utgangspunktet si at vilkårene for å gi dispensasjon var til stede, når de omsøkte endringene enda ikke var godkjent? Hvordan kunne vi si at vilkårene for å gi dispensasjon ikke var vesentlig tilsidesatt, slik som loven krever, når MTA planen enda ikke var godkjent?
Vi bygger ned store områder med urørt natur. I de mange konsesjonene går det klart igjen at det er dårlige og mangelfulle utredninger for konsekvensene på dyrelivet. Vi kommer heller ikke utenom at dette påvirke friluftsområdene for folk, tapte beiteområder, sårbare myrer og andre naturtyper som trenger ekstra vern. Vi vet alle hvor straffbart det er å avlive fredet fugl, men de hundretalls fuglene som turbinene i Norge meier ned hvert eneste år, har vi lite kontroll på. De kan vindparkene lovlig kaste på søppelfyllingen.
Den nye FN rapporten viser at vi går en mørk fremtid i møte dersom vi ikke gjør store endringer i hvordan vi forbruker naturressursene. I dag er den største trusselen mot biologisk mangfold at vi bygger ned arealene hvor artene lever. Rapporten sier at tapet av natur er like stor trussel som klimaendringene, og det burde være en tankevekker for alle dem som påstår at vindkraft bidrar til å redde klimaet. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovet til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Fremtiden ligger i våre hender og det er vårt ansvar å stelle jorden bra for de kommende generasjonene.
Vi vet også at vindkraften ikke betaler offentlige skatter og avgifter til stat og kommune, slik vannkraften gjør. Og de kostbare kablene vindkraftanlegget legger ned, er det vi som til slutt må ta regningen for, gjennom vår nettleie. Og det er jo videre naturlig å stille seg spørsmålet, hvor går overskuddet?
Et annet spørsmål enn bør stille seg er, trenger vi vindkraft? Et NTNU-studie som ble presentert i 2019 konkluderer med at dagens norske vannkraftsystem kan produsere 15 til 20 prosent mer strøm enn nå, hvis det rustes opp og utvides. Det tilsvarer 22 til 30 terawattimer (TWh).
I 2020 hadde Norge en nettoeksport av el-kraft på 20,5 TWh og i 2019 produserte 52 vindkraftverk 5,5 TWh, altså 4,1 prosent av samlet elektrisitetsproduksjon i Norge.
Norske husholdninger ligger på verdenstoppen i bruk av elektrisk strøm Og vi har så små mål for energieffektivisering, at vi nesten ikke kan kalle det mål. Vil det ikke være langt mer bærekraftig å tenke oppgradering av våre 1600 vannkraftverk, alternative energikilder som jord og sol-varme, energieffektivisering og sparetiltak, enn å gyve løs på Norges urørte natur, med å sprenge seg igjennom fjell, hei og myrer, for så å støpe store betongfundamenter, drepe store mengder insekter og fugl, ødelegge vilthabitater og livsgrunnlaget for reindriftssamene. Og da har jeg enda ikke nevnt rotorblader som ikke kan resirkuleres og må deponeres i sin helhet, spredning av mikroplast og lekkasjer av hydraulikkolje. Ikke skaper det mange nye arbeidsplasser heller, etter at vindkraftanlegget er oppe og går.
Jeg vil også si noen ord om folkehelsen, vi skal ikke lete lenge før en finner seriøse undersøkelser som påpeker faren for tinnitus, depresjon, hodepine, irritasjon, svimmelhet, øretrykk, synsforstyrrelser, søvnløshet, flimmereffekter og problemer med konsentrasjon og hukommelse. Det er lite som er så dårlig belyst i vindkraftutbyggingen her til lands, som hva vindkraften betyr for folkehelsen.
For tiden opplever vi at vindkraft skaper hard og uforsonlig splittelser i mange bygder. Og et tidligere sterkt samhold rakner, hvor begge parter rammes på en måte som også er utfordrende for folkehelsa. Folkehelsa er dessverre heller ikke gitt tilstrekkelig fokus i den stortingsmeldingen om landbasert vindkraft som Regjeringen la frem i sommer, og som senere ble behandlet i Stortinget. Dette er et alvorlig feilgrep i et samfunn som ellers har stort fokus på både fysisk og mental helse.
Jeg ser også at den siste tiden så har forutsigbarhet overfor næringslivet fått stort fokus. Men i Birkenes kommune var utbygger godt kjent med tidsfristen da de startet sin detaljplanlegging. Noe NVE var tydelig på ovenfor utbygger når de valgte å avslå søknaden om forlenget frist for idriftsettelse. Det som derimot ikke er forutsigbart, er hvordan dette påvirker den berørte part, da spesielt naboene, men også oss politikere. Igjennom de siste årene har vindturbinene vokst flere titals meter i både høyde og bredde, og plasseringen av disse har endret seg til det langt verre for enkelte naboer. Dette er en kald skulder til lokaldemokratiet, og vi som folkevalgte burde så visst ikke finne oss i det. For når sant skal sies så er både endringene og en forlenget frist alt annet enn forutsigbart.
Selv om jeg nå har begrunnet mitt standpunkt i vindkraftsaken noe dypere enn hva jeg pleier, så vil jeg likevel si at dette kun er noen linjer helt i overflaten. Jeg startet med å si at jeg som kommunepolitiker er pålagt å ivareta kommunens interesse, økonomisk, sosialt og bærekraftig. Og de momenter jeg har spilt inn over er nettopp eksempler på hva jeg mener må taes med i vår vurdering når vi velger å si at vilkårene for dispensasjon ikke er vesentlig tilsidesatt. For om vi har ulike syn på vindkraftutbygging på land, så burde vi i hvert fall enes om at det skal være likhet for loven.
Vi kan velge å gjemme oss bak deler av en Odelstingsproposisjon fra 2009, vi kan velge å vise til andre saker og prosesser som har sine likhetstrekk. Eller vi kan velge å stille oss bak Plan – og bygningsloven som i så måte er dagsaktuell, for den sier at vi må legge all kunnskap til grunn, også gårdsdagens.
Silje Bjørnarå Drangsholt
Senterpartiet Birkenes
____________
Leserinnlegg
