«Hjerteknuseren» av Anne B. Ragde
Strawberry Publishing 2021
271 sider
Anne B. Ragde har utgitt et tjuetalls romaner. Mest kjente er serien om Neshov-folket som startet med Berlinerpoplene i 2004 og avsluttet med Datteren for to år siden. I høst kom hun med en ny enkeltstående roman; Hjerteknuseren
Fortellingen starter med at Ragnar er på legevakten og blir pumpa etter å ha drukket seg opp til 3,1 i promille. Mor Jonetta tror han er døden nær og har ingen anelse om at han gjemmer unna vodkaflasker under senga. Jonetta som setter pris på de enkle ting. Nå når hun og sønnen er på hytta, vil hun bade i tjernet. Hun vil plukke multer, drikke kaffe og ta seg en dusj i uteanlegget de har rigget til. Ikke bruke de siste ferieukene til å gå på tå hev for en sur og grinete sønn. Hun vet ikke hva som skjedde med den en gang så kjærlige sønnen som alle likte. Nå svarer han knapt når hun snakker til han. I en alder av 25 bor han hjemme og lever på trygd.
Ragnar har truffet ei dame. Han vil at Jonetta skal reise til byen og passe Tonjes unger mens han får damebesøk på hytta. Jonetta går motvillig med på det og det å få være reservebestemor i et par dager gir henne ny kraft og hun bestemmer seg for å kaste sønnen ut av huset. Ikke bare det, hun vil ha han ut av hytta og. Hytta hvor han med selvfølge kapret det største soverommet og etterlater møkkete sengetøy som mora må snike seg inn og hente og vaske mens sønnen er ute av huset.
Når vi får en forsvinningssak halvveis i handlingen, er det som boka vender om og tar form som en kriminalfortelling med thrillerelementer. Med denne vendinga drives handlingen videre og gir leseren ny giv. Det innrømmes at det var noen sider i første halvdel der handlingen opplevdes å gå litt trått, så dette grepet gjorde godt. Samtidig skaper det noen forventninger som kanskje ikke helt innfris. Mer kan ikke sies uten å røpe for mye av handlingen.
Relasjonen mellom mor og sønn er hovedtemaet i boka. Man får som leser lyst til å kakke denne dagdrikkende voksne mannen i hodet med noe hardt, og det er en lettelse når Jonetta får en slags oppvåkning og begynner å stille krav til han. Men vi ser også hvordan hun kjemper mot sin egen samvittighet når hun begynner å ta tilbake sitt eget liv. Selv om boka inneholder en del mørke elementer, er den ikke uten humor. Ragde er en mester i å beskrive dagligdagse scener på en sånn måte at det aldri blir kjedelig. Guffent, ekkelt og absurd kan det være, men ikke kjedelig.
