Leserinnlegg fra Per Gunnar Knutson: Ytringsfrihet og ubetenksomhet

 

Det går an å være ubetenksom og komme med noen ytringer som kanskje ikke er helt gjennomtenkte og veloverveide, og som kan såre noen. Og i våre dager er det utrolig fort gjort på internett å skrive noe og trykke på SEND. Og når det først er gjort, så er det for sent å angre. Så har en kanskje brukt ytringsfriheten til å skade noen i stedet for å belyse saken med sin mening.

I sin tid jobbet jeg i skoleverket, og vi brukte fra tid til annen å diskutere dette i klasserommet. Dette var før internetts tid, og da gikk det på måten å snakke til og om hverandre.

Vi tok bl.a. utgangspunkt i ei gammel historie om Sokrates. Kanskje den er enda mer aktuell i vår moderne tid med internett og likes og kjappe følelsesladde innlegg enn den var i «gamle dager». – Og kanskje noen av mine tidligere elever husker den..

Her er historien om DE TRE SILER:

Sokrates var en gresk filosof som levde i Aten omkring 400 år f.Kr. En dag han var ute i byen kom en mann løpende bort til ham. Han virket opphisset og hadde noe å fortelle:

«– Hei Sokrates. Det var godt jeg traff deg! Jeg må fortelle deg om hvordan din venn…»

«Vent litt! avbrøt den gamle vismannen. «– Har du silt det du nå skal si gjennom de tre silene..?»

«Hva mener du, tre siler..?» spurte den andre forundret.

«– Ja, min gode venn, nettopp tre siler. La oss se om det du nå har tenkt å fortelle meg, går gjennom de tre silene. Den første silen er Sannheten. Har du undersøkt om det du nå vil fortelle meg, er sant?»

«Nei, jeg hørte noen fortelle det…»

«Nåvel. Men da har du sikkert latt det gå gjennom den andre silen. Den silen heter Godhet. Er det som du nå vil fortelle meg -når du nå ikke har undersøkt om det er sant- i det minste noe godt?»

Den andre svarte noe nølende: «– Neei, jeg kan nok ikke akkurat si at det er noe godt, snarere tvert imot…»

«Hmm» kremtet den gamle vismannen. Så la oss i alle fall prøve om det går gjennom den tredje silen. Det gjør vi når vi spør: Er det Nødvendig å fortelle meg det du er så opphisset for?»

«Nei, det er jo ikke akkurat nødvendig…», svarte mannen.

«Vel», sa Sokrates, – når det du vil fortelle meg, verken er sant eller godt eller nødvendig, så lar vi det heller være, og bryr oss ikke mer med det.»

 

(Fritt fortalt etter ei gammel skolebok)

 

Per Gunnar Knutson

_____________

Leserinnlegg