Det er en selvfølge for en kollega og innbygger til nabokommunen å følge med på det som kringkastes i Lillesandsposten om prosessen rundt den såkalte 8.2 avtalen eller 0 avtalen, for legene.
Det er blitt operert med tall i offentligheten om inntekt til bl.a. oss kollegaer i Birkenes kommune som ikke har hold i virkeligheten og har ført til en den del irritasjon.
For å gi leserne informasjon om hva 8.2 avtalen innebærer så vil jeg gjerne referere til at den er del av den sentrale rammeavtalen mellom legeforeningen og KS og lyder som følgende:
8.2 Avtale om at kommunen stiller med kontor, utstyr, hjelpepersonell mv.
Kurativt arbeid etter denne avtalen er selvstendig næringsvirksomhet. Dersom legen mottar ytelser fra kommunen i form av hjelpepersonell, lokaler, utstyr, forbruksvarer osv, skal legen refundere kommunens utlegg i sin helhet, med mindre kommunen og legen av rekrutteringshensyn o.a. skriftlig avtaler redusert innbetaling for en tidfestet periode.
Dersom det ikke er fastsatt tidsbegrensning, kan den økonomiske avtalen likevel sies opp av kommunen eller legen når avtalen har hatt en varighet på minst 4 år, deretter er det minst 1 års oppsigelsestid. Dersom en slik oppsigelse innebærer oppsigelse av leie av lokaler, medfører dette en rett og plikt for legen til å flytte.
Krav til varighet og oppsigelsestid (på totalt 5 år) gjelder tilsvarende etter revisjon når partene ikke har avtalt annet.
Kommunen og legen kan avtale at tvist om økonomisk samarbeid løses i lokal nemnd.
Redusert innbetaling til kommunen vil kunne føre til avkorting i eventuell praksiskompensasjon etter punkt 5 ( Red merkn : pkt 4 fra 1.1.2016) i SFS 2305.
Som det kommer synlig fram i avtalen, så er det legens ansvar å kompensere kommunen for utgiftene driften av legesenter medfører.
Det står fritt for begge parter å forhandle fram andre vilkår men det har partene verken krav på eller er forpliktet til.
Når det vises til Birkenes kommune, som referanse, så er sammenligningen urimelig.
Når legestrukturen i Birkenes endret seg pga pensjonsavgang i 2007 bestemte seg kommunen for å endre måten helsetjenesten skulle organiseres på. Jeg husker det veldig godt, siden jeg som kommuneoverlege, sammen med flere flinke fagfolk, i sin tid hadde det faglige og operative ansvaret.
Visjonen var å bedre samarbeid gjennom samlokalisering.
Prosessen var omfattende og medførte ny organisering av tjenester for barn og unge med PPT, barnevern, ny helsestasjon og flytting av tjenesten for psykisk helse i kontorer med samme inngang som legesenter.
Selve legesenter ble bygd ut i kommunens lokaler med målsetning om å kunne huse flere leger enn de fire allmennleger pluss turnuslege gjennom enkle endringer.
Tett tilknytning til sykehjem, hjemmesykepleien og omsorgsboliger m.m. har gitt ytterlige positive synergieffekter.
Denne måten å organisere tjenesten på har ikke bare skapt forutsigbarhet for tjenesteyterne, men også økonomiske rammevilkår for allmennlegene som på ingen måte kan sammenlignes med kommuner som ikke har en nogenlunde lignende organisasjonsform.
Birkenes kommune har i sin tid, gjennom en modig og framtidsrettet ledelse, et godt tverrfaglig samarbeid og en tydelig visjon klart å skape en tjenesteorganisering, som etter 15 år fremdeles har mulighet til å mestre utfordringene, som endret helselovgivning medfører.
I 2012 kom samhandlingsreformen, som etterhvert skulle vise seg til å være en ansvarsoverføringsordning til de kommunale helse- og omsorgstjenestene og ikke minst til oss fastlegene. Alle ser i dag at denne reformen har ført til en betydelig svekkelse av primærlegetjenesten, som forresten skårer høyest på brukerundersøkelser. Jeg vil påstå at denne er den beste primærmedisinske tjenesteorganiseringen på verdenesbasis: nemlig Fastlegeordningen, som burde vernes i mye større grad fra sentralt politisk hold, enn det er blitt praktisert fram til i dag.
Samhandlingsreformen har sviktet i å øke antall fastleger ute i kommunene for å imøtekomme samhandlingsreformens intensjoner.
(Rapport fra KS, Samhandling mellom kommuner og sykehus, 2020-05-13 side 35)
Arbeidsbelastningen, frafallet og ønske hos yngre kollegaer om mindre arbeidsbelastning og mer trygghet gjennom faste ansettelser har framtvunget nye organisasjonsformer.
En av dem er 8.2 avtalen eller 0 avtalen.
Denne avtalen er ikke blitt skapt for å øke inntektene til legene, men frigjør legens arbeidstid fra administrative oppgaver, s.o., for å kunne konsentrere seg på pasientbehandlingen.
Bakgrunnen for at legene ved Birkenes legesenter gikk i dialog med Birkenes kommune, for å opprette en slik avtale, var utelukkende å forbedre rekrutteringssituasjonen og dermed sikre framtidig legebemanning og for å slippe de administrative oppgavene.
Omorganiseringen har fremfor alt gitt kommunen mulighet for å kunne tilby nye leger fastlønn, som har vært det foretrukne blant alle søkere.
Det har ALDRI vært en intensjon å øke våre inntekter, lønn e.l.
En fordel var, at en av kollegaene hadde erfaring med 8.2 avtalen fra tidligere arbeidsplass på Gjøvik.
At avtaleverket i Birkenes framstår som det gjør i dag er en konsekvens av et langsiktig konstruktivt samarbeid mellom Birkenes kommune og fastlegene, som i dag gir avkastning for begge parter.
Prosessen rundt endring av organisasjonsform har vært preget av gjensidig respekt, målrettete forhandlinger og et ønske om å sikre framtidig legebemanning.
Resultatet har vært positiv for begge parter.
Når saken ble lagt fram politisk var forhandlingene avsluttet og forslag til vedtak innebar svært begrenset uforutsigbarhet.
Det er trist å følge med på den konfrontative og destruktive prosessen i Lillesand, som nå virker til å ha eskalert.
Jeg vil be om å ikke operere med tall og ordbruk i offentligheten som kaster et lys på legestanden som å være grådig og ikke har fokus på jobben vi skal gjøre for våre pasienter.
Jeg vil appellere til både kollegaene, administrasjonen og politikken i Lillesand kommune å dra den videre prosessen ut av offentligheten med realistiske mål, som forholder seg til tallene og forholdene i Lillesand og ikke til Birkenes kommune eller andre plasser.
Lykke til!
Georg Rigadis
______________
Leserinnlegg
