«Du får fri penn», sa redaktøren da han ringte meg tidlig i desember, for å høre om jeg ville dele noen tanker i avisa på nyåret. Jeg takket ja til muligheten, og nå sitter jeg her på årets siste dag og samler noen tanker jeg vil dele med dere lesere.
Det er vel gjerne sånn ved et årsskifte, at man både har tanker om året som har vært, og om det som skal komme.
En jeg kjente en gang, pleide å si: «Vi vet bare i dag og i morgen og den dagen, og så vet vi ikke mer.» – Det er vel ikke helt sånn det er …
Ingen av oss vet mer enn det som har vært frem til her og nå. Vi kan legge planer for fremtiden, og vi kan tenke oss hvordan alt skal bli. Noen ganger blir det som vi planlegger. Andre ganger ikke.
I min rolle som kommunedirektør kunne jeg benyttet muligheten til å dele tanker om stramme budsjetter, nye og utfordrende tjenestebehov, kommunal planlegging, lovkrav, statlige føringer som gjør det vrient å være kommunedirektør, – de kjipe sakene hvor vi ikke har lykkes slik vi kunne ønsket, eller politiske vedtak som ikke ble slik jeg hadde tenkt. Veldig mye kan sies om dette, og jeg bruker mye energi på disse temaene – fordi de er en del av jobben min!
Men det er faktisk ikke disse tankene som tar mest plass, når jeg reflekterer over det som har vært, og det som ligger foran. Akkurat ved et årsskifte, er det mer nærliggende for meg å tenke på alt jeg har å være takknemlig for – både som kommunedirektør – og som Anne.
Jeg bor i en kommune som ønsker å legge til rette for vekst, utvikling og et godt livsløp for alle som bor her
Jeg bor i en kommune som er rik på ressurser – både menneskelig og i naturen
Jeg bor i en kommune med engasjerte innbyggere
Jeg bor i en kommune med stor dugnadsånd
Jeg bor i en kommune med variert kulturliv
Jeg bor i en kommune med politikere som bruker mye av tiden sin for å bidra til god samfunnsutvikling
Jeg bor i en kommune som har dyktige ansatte som bidrar til gode tjenester til kommunens innbyggere
Jeg bor i en kommune jeg får jobbe i, og hvor jeg trives
Alt dette er ingen selvfølge! Den innsatsen som gjøres av mange for at dette skal være mulig, er jeg veldig takknemlig for – både som kommunedirektør og som Anne. Det hender jeg får spørsmål rundt at det må være utfordrende å ha den jobben jeg har, i kommunen jeg bor. Da bruker jeg å svare, at det kan det være. Men at det er fordeler og ulemper med alt. Og jeg erfarer oftest at det er en fordel å bo her. Det å kjenne kommunen er nyttig i jobben min. Og når jeg valgte å komme tilbake etter 11 år på Østlandet, var det det fordi jeg visste at Birkeland ville være et godt sted for våre barn å vokse opp. Jeg har aldri angret på det valget.
I fjor på denne tiden, visste vi heller ikke hvordan det kommende året skulle bli. Korona-pandemien har gjort 2020 til et annerledes år. Mye av det vi hadde planlagt, ble ikke slik vi hadde tenkt, og mye har vært vanskelig for mange. Jeg er imponert over omstillingsevnen til innbyggere og ansatte i kommunen vår. Pandemien har påvirket livene våre, og begrenset friheten. En kollektiv dugnadsinnsats har bidratt til lite smitte i Birkenes, så langt. Dersom jeg skulle ha et nyttårsønske, måtte det være at vi fortsetter på samme vis inn i det nye året.
Jeg har tro på at vi i 2021 skal få tilbake det som er blitt tatt fra oss i året som har gått. Vi må bare holde ut en stund til! Det tror jeg vi skal klare her i Birkenes, fordi vi bryr oss om hverandre, og vil hverandre vel!
Godt Nytt år!
Anne Stapnes – og kommunedirektøren
_________________________________
Brukerskapt
