Dramatisk da Tom Johnsen sist uke gikk gjennom isen med en liten hjullaster på Herefossfjorden: – Jeg var utrolig heldig

Vi sitter varmt og tørt over en kaffekopp i hjemmet hans like ved kirkekilen søndag ettermiddag. Utenfor verandaen har vi god utsikt til den islagte fjorden. Et lite stykke ut på fjorden skimtes en råk i isen. Uken før var det dramatisk da Tom Johnsen og hjullasteren braste gjennom isen.

Isen er et populært samlingssted for bygdefolket, og han vil gjerne være med å legge til rette for sikker aktivitet på isen.

– Jeg brøyter isen fordi jeg gjerne vil legge til rette for aktivitet der. Mange bruker isen, senest denne helga var vi mange samlet der ute. Vi har mye moro på isen, og en vinter uten skøyter går jo ikke. Det er et møtepunkt for oss, med mye folk, kos og bål. Jeg jobber turnus og har mye fri, derfor har jeg ofte påtatt med brøytejobben, sier han.

Johnsen har brøyta skøytebanen i fire av de fem siste årene og det har alltid gått greit, – frem til i år.

Gikk rett ned

– Jeg gikk ut for å måke skøytebane på fjorden mandags kveld i åttetida. Jeg hadde på forhånd sjekket isen noen dager i forkant, og da var den 17 cm inne ved land og varierte til 15 cm lenger ute. Så med to kalde dager til så regnet jeg den som absolutt sikker. Jeg hadde brøytet frem og tilbake 10-15 turer, så på siste sving kjørte jeg fem meter lenger ut, stanset for å snu, og plutselig gikk jeg dønn ned, forteller Tom Johnsen.

– Det gikk utrolig fort. Jeg hadde kanskje sett for meg at en fikk et lite forvarsel, hørte at noe knakk og så kunne komme meg ut. Men det skjedde umiddelbart. Pang, og plutselig var jeg på vei ned med lasteren som et lodd. Den har et lite tak så jeg kom meg ikke ut umiddelbart. Det er vanskelig å anslå noe, men jeg var sikkert med i 3-5 meter ned før jeg løsnet. Det føltes i hvert fall som jeg måtte svømme en del før jeg kom opp, forteller han.

Han ser i ettertid at han har vært utrolig heldig, og at det ikke var hans tur riktig ennå.

– Det var stummende mørkt, akkurat som å lukke øynene. Jeg rakk likevel aldri å få panikk, og visste på en måte med en gang hvilken vei jeg burde svømme. Jeg har pratet med andre i etterkant som mener at man nesten aldri klarer svømme rett opp igjen. Er det strøm i vannet så treffer man kanskje heller ikke, men jeg var utrolig heldig og traff råka med en gang, ellers hadde det nok gått galt, sier han ettertenksomt.

Raskt oppe

– Det stod en bil inne på land med en far og en sønn som skulle gå litt på skøyter. Det er mørkt på kvelden men hjullasteren har lys, og guttungen ropte til faren at nå veltet hjullasteren. Faren forstod fort hva som var hendt, og var klar til å ringe nødtelefonen. Men allerede før han hadde snudd bilen for å lyse opp isen var jeg oppe. Det var kaldt den kvelden så jeg hadde flere lag med tøy og varmedress, jeg var derfor utrolig tung og ubevegelig, men fikk tak i iskanten og heiv meg opp på første forsøk. Jeg var sikkert fylt med adrenalin, for det gikk merkelig lett ser jeg i etterkant. Det var en rar følelse å komme i land. Jeg var full av adreanalin, og tenkte bare at dette klaffa greit. Etterpå fikk jeg ruslet bort til bror Inge og slått av en prat og deretter fikk jeg kjørt hjem firehjulingen jeg hadde stående.

Han ferdes mye på isen, og er godt vant med det. Hendelsen har ikke gitt han noen reaksjoner i ettertid.

– Jeg har vært ute på isen flere ganger de siste dagene.

Når adrenalinet fra hendelsen har lagt seg i etterkant, så ser og kjenner han seg litt forslått, og må ha dunket opp i veltebøylen på hjullasteren på vei ned.

Det er forskjellige måter å regne istykkelser og hva de tåler, avhengig av kvaliteten på isen, men dette var rein stålis, og da burde denne isen tåle omtrent 1700 kg, og at den i tillegg hadde vokst ytterligere siden jeg målte den. Ved 10 minusgrader vokser isen i hvert fall 2 cm i døgnet. Vi vet at det er ingen strøm eller bekkeos inne i kirkekilen. Alt tilsa at den burde være tykk nok, men det må likevel ha vært ei lomme med litt tynnere is der, sier han.

Berget

Hjullasteren havnet på 12 meters dyp, og ble berget i løpet av lørdagen. Store deler av bygda var med på hevingen. De fikk bygd en heisanordning med talje, montert på to stokker. To dykkere fra Froland var med på bergingen, og fikk festet kjettingene til styrhuset. De måtte ned en ekstra gang for å skifte tak til kjettingen. Så fort hjullasteren kom over isen ble hele stillinga vinsjet inn på land. Hjullasteren står nå lagret på verkstedet hos Geir Landås, og Johnsen har god tro på at de skal få den i gang igjen.