2 900 tonn asfalt, ni kilo per kvadratmeter, er nylig blitt lagt på en tre kilometer lang strekning mellom Senumstad og Søre Herefoss. I vakkert høstvær fikk Birkenesavisa være med Velde Asfalts noen timer, da nytt toppdekke på riksveien ble lagt av rutinerte fagarbeidere.
40 000 kvadratmeter ble lagt på denne strekningen. Velde Asfalt har 12 asfaltlag i Agder.
Prosjektleder André Myhren fra Vatnestraum var med da vi kom tett innpå asfaltlaget i full sving. For en «gammel asfaltslusk» som herr Vågsdalen, var det nostalgisk å igjen kjenne den dampende og varme asfaltlukta i nesebora.
Da vi var med, hadde laget allerede lagt flere hundre meter bak seg med nytt toppdekke.
PROSJEKTLEDER. André Myhren følger med når deler av veien mot Herefoss får nytt toppdekke.
Myhren fortalte litt om hverdagen til arbeidslagene, som ofte har lange arbeidsdager gjennom sesongen. Den varer fra rundt april til inn mot julemåneden. Myhren er ansvarlig for fire større utleggerlag, som legger i store deler av østre del av Agder. Asfalten henter de fra sitt eget asfaltverk på Omre i Grimstad.
Prosjektlederen begynte i yrket som 16 åring og har vært med i gamet i nesten en halv mannsalder. Neste år har han hele 30 år bak seg i bransjen.
– Å jobbe i asfaltbransjen har sin fordeler og selvsagt noen bakdeler. En av bakdelene er at det er et sesongbetont arbeid, som igjen betyr at noen må jobbe med andre ting om vinteren. I tillegg kan det bli svært lange arbeidsdager, både på grunn av tidspress og hvordan været er med oss. Men med god trivsel, rotasjon i arbeidet og gode relasjoner på utlegger-lagene, så er dette blitt en innarbeidet vane for de aller fleste.
SAMARBEID. Her ser vi vals og utlegger i godt samarbeid langs Herefossveien.
– Det er også slik at vi må benytte oss av de gode leggedagene, da veiene er tørre slik at vi kan få kolasjen (lim) til å feste asfalten vi legger ut. Ved mye nedbør, så vaskes kolasjen bort nesten med en gang – og dermed blir effekten i testprosessen for dårlig til at asfalten blir liggende slik den skal.
Vi blir med opp i utleggeren og får god utsikt i fremdriften, der det alltid er en asfaltbil som etterfyller med asfalt i utleggermaskinen. Maskinen styres av en fører som passer på å ha god kontakt med lastebilsjåføren – både med innrygging, og når lastebilen er tom. I tillegg må føreren følge med på retningen i fremdriften og at det hele tiden er asfaltmasse på vei inn på beltet slik at massene blir fordelt over hele bredden, som blir lagt ut fra maskinen.
FRA BIL TIL UTLEGGER. Her losses asfalten over i utleggeren. Vi kan også se limet (kolasjen), med sin brune farge under utleggeren. Dette binder ny og gammel asfalt sammen.
På begge sider av utleggeren styrer to mann blant annet bredde og dybde, og følger opp at det ikke blir avvik i forhold til det som er planlagt å legge – som for eksempel antall kilo per kvadratmeter på veien. En slik sen høstdag med fin temperatur i lufta og klarvær, så er det perfekt for å legge nytt toppdekke langs veien nordover mot Herefoss.
På varme dager kan det være andre faktorer som gjør jobben tøffere. Når man må stå bak både på og ved maskinen, sitter i valsen, eller styrer den store maskinen, og i tillegg har arbeidsklær og refleksvester og hjelm på, så kan det bli svært varme dager for disse asfaltcowboyene. Da kan selv 40 varmegrader virke som en sval sommerkveld for en asfaltslusk langs veien.
Asfalten skal også ha en viss temperatur. Fra den transporteres fra asfaltverket med lastebil, til den blir lagt ut på veien, så taper massen en del varme. Temperaturen variere mellom 140 til 160 grader når den havner på veien, og da kan man selv skjønne at det kan bli litt «hett» når sola i tillegg steiker på varme dager.
UTSIKT. Slik ser det ut fra valserens vinkel oppe i den 10 tonn store Hammèn, når asfalten komprimeres.
Det stilles også strenge krav til kvaliteten. Blant annet så tilføres steinmassen som blir til vegasfalt, en oljeblanding. I tillegg skal det være bestemte størrelser på steinen i asfalten, men den kan variere på de ulike oppdragene og veiene som det legges på. På nye veier legger man flere lag med asfalt, og da med grovere masse på de første underlagene. Noe av den viktigste detaljen i selve asfalten er limet som tilføres i massen. Dette har en strikk-effekt, som gjør at asfalten hele tiden er i bevegelse og gjør at den har lang levetid. Asfaltmasse uten dette bindestoffet ville gjort at asfalten ville slått sprekker og smuldret opp. og fått en svært kort levetid.
Bak utleggeren går det kontinuerlig en veivals som komprimerer og banker asfalten ned. Føreren av denne, ofte en 10 tonns maskin, skal flere ganger kjøre frem og tilbake for at vi bilister skal få ett jevnt og godt dekke å kjøre på.
MYE ASFALT. Det ble lagt 2 900 tonn asfalt på tre kilometer.
– Her legger vi rundt ni kilo asfalt per kvadratmeter, forteller Myhren til oss. Bare denne uken så kommer vi til å legge ut 22 000 tonn med asfalt på ulike veier, med fire asfalteringslag. De tre siste ukene har vi lagt 45 000 tonn. Her på veien mot Herefoss har vi hatt et opprettingslag og laget som nå legger toppdekke, forteller den rutinerte «slusken».
– Vi er også som flere andre, i en miljøvennlig endring. Våre nye asfaltverk bygges med tanke på mindre CO2-utslipp. I tillegg så reproduserer vi nå gammel asfalt, noe man aldri gjorde før. I mye av det vi legger, så er mellom 20 og 40 prosent av massene vi legger gammel asfalt blandet med ny, kan Veldes prosjektleder fortelle oss.
