Nå i sommer ble reparasjonsarbeidet av den gamle fløteskjermen i elva nedenfor Årdalen avslutta.
Det var under storflommen i 2017 at fløteskjermen fikk store skader. De enorme vannmassene vrengte store steinblokker av skjermen.
Etter at det i 2018 ble gjort registeringer av fløtningsskjermene i Birkenes, med oppmåling, beskrivelser og bilder, ble det anbefalt å sette i stand igjen noen av de. Blant anna den ved Årdalen.
Grunneier Liv Karin Aamlid i Årdalen fikk tildelt økonomiske midler til dette.
MARTIN IVARSON. Grunneier er Liv Karin Aamlid. Martin Ivarson har utført reperasjonen av fløteskjermen gjennom entreprenør Steffen Fidjeland.
Det er Martin Ivarson som nå ha gjort reparasjonene, gjennom entreprenør Steffen Fidjeland som har hatt oppdraget.
– Det var topplaget av skjermen som var vrengt i flommen, sier Martin, som har jobbet mye med naturmur fra før.
Og det er ikke akkurat små stein i denne skjermen.
– Det er kulestein, som er runde bak «i fua». Den største veier i hvert fall halvannet tonn.
Steinblokkene var festa til hverandre med stål. Dette måtte kappes. Nå etter at blokkene er tilbake på plass igjen, blir de sveisa på igjen.
Dersom fløteskjermen nå ikke hadde blitt reparert, kunne elva ha endra løp.
Fra før er det brukt betong i denne skjermen. Det gjøres det også ved denne reparasjonen.
– Jeg bruker jordfuktig betong. Den har den egenskapen at den kan jobbes med en halv dag, uten at den tørker. Den suger til seg fukten, men er like sterk som vanlig betong, forteller Martin.
– Og så bruker vi grov grus i betongen her, og det forsterker.
Det er brukt seks tonn med betong. Nils Arne Tveite har kjørt den ned til elva i traktorskuffa.
STORE STEINBLOKKER. Den største blokka er på over halvannet tonn.
Størrelsen på steinblokkene i skjermen er som nevnt til å bli imponert av.
– Jeg tror de må brukt stubbebrytere og vagger (vogner) da de bygde skjermen. Elva fryser sjelden til her om vinteren. sier Erik Aamlid.
Han er far til Liv Karin, og kjenner gården og elva godt.
GAMMEL FLØTESKJERM. Erik Aamlid tror det var svenske rallare som bygde skjermen rundt 1865.
– Denne skjermen ble bygd rundt 1865, og jeg tror det må ha vært svenske rallare som bygde den.
Skjermen ble bygd for at ikke tømmeret skulle sette seg fast under fløtinga.
Erik har sjøl vært med i fløtet her som ung.
– Karene satt og fortalte historier om igjen og om igjen på plassen de hadde middagspause.
Det godt bevarte våningshuset i Årdalen er fra 1690. Og fløteskjermen er et istandsatt kulturminne i det vakre kulturlandskapet.
