Jeg hadde ikke tenkt å kommentere den kontroversielle, radikale og den helt uforståelige innlegget i Tenkesmia til min politiske kollega Odd Gunnar Tveit. Men som folkevalgt, som medmenneske og ikke minst som far både vil og skal jeg mene noe.
Hva Odd Gunnar Tveit måtte mene om Israel og homofili provosere meg i liten grad. Han er oppdratt i en ensrettet tenking og opptrer deretter. Jeg er mer opptatt av bakrommet og de som stilltiende støtter den type tenking. De som toer sine hender, snur kappen etter vinden og de som definerer rett og galt ut fra løsrevne sitater i Bibelen.
Redaktør Sigbjørn Tveite sin beskrivelse i en helsides artikkel om organisasjonen «Til helhet» er meget avslørende i så måte. Vår høyt elskede folkehøyskole er på den ene siden på eiersiden i nevnte organisasjon, samtidig som styrelederen tar avstand fra styremedlem Tveit sin argumentasjon om de syndige homofile. Jeg blir forvirret og i tvil om det er samme budskap som formidles innad som utad.
Kirken sender også ut tvetydige signaler. Jeg er glad for at menighetsrådets leder Nina Hauge tar avstand fra Odd Gunnar sine utsagn. Hva menighetsrådet måtte mene er jeg usikker på, men våre to prester sier nei til å vie likekjønnede på det nåværende tidspunkt. Er tiden ikke moden for det ennå i Birkenes? Eller er det ut fra at de mener homofilt ekteskap er synd? Er man ikke da i realiteten enig med Odd Gunnar Tveit?
Birkenes kommune er ikke så ulik andre kommuner i Norge. Makt og ære har fulgt slekters gang og synd og skam er blitt definert ut ifra hva som passer inn i tiden. Kortstokk, trekkspill, el bass og trommer, det meste som gav livsglede var synd. Kino og teater var tvilsomme arenaer. Kjødets lyst måtte bekjempes. I dag er det heldigvis historie. Det var regler som tok for seg verdslige ting, som virket urimelige, og som vi ettertid kan smile av. Langt verre er den definerte synd som rammet de sårbare og uskyldige.
Vi kan starte med heksebrenningen. Fortsette med taterne, eller fanter, som vi kalte dem. Der man tvangssteriliserte kvinnene, tok barna fra dem og sendte dem til barnehjem, ofte drevet av misjonsmenigheter, der de ble misbruk av ledelsen. Barn som ble født utenfor ekteskap ble skrevet inn i kirkebøkene som uekte barn. Skilsmisse var uhørt og abort likeså og det var kvinnene som fikk de største problemene. Nå er det de homofile som skal tuktes i guds navn. Det gjør meg vondt at man framstår så hardt og dømmende ovenfor medmennesker.
Vi er på vei mot noe, men dessverre, som historien beskriver er det ofte mektige ledere i religiøse organisasjoner som tukler det til. Stikk i strid med Jesu ord, som Ole Morten Vegusdal beskrev så opplysende i Birkenesavisa 7. april. Vi ser etter flisa, men overser bjelken. For noen er flagget like viktig som korset. Det handler om empati og respekt.
Jeg skriver ikke dette for å dømme eller såre noen. Jeg gjør det for å forklare at det handler ikke om det svarte og det hvite, eller hva som er rett eller galt. Det handler mer om dem som føler skam og skyld. De som ikke passer inn og som opplever våre nærmiljøer som vanskelige å leve i.
I min politiske gjerning ønsker jeg ikke å bli innadvendt og personlig. Men som Birkenesavisas lesere har registrert, har jeg nære relasjoner til homofile. Mange har hatt en vanskelig oppvekst og flere har valgt å flytte til større byer. Skal Birkenes være en god kommune for alle må ingen grue seg for neste skoledag, neste fotballtrening, neste øvelse, eller neste utgave av Birkenesavisa. Der har vi alle et ansvar uansett stand og stilling. I den sammenheng holder ikke Paulus ord.
Noen krever at Odd Gunnar skal fjernes fra Tenkesmia og på den måten bringes til taushet, det er jeg uenig i. Han må få lov til å mene, først da kan jeg angripe og argumenter imot ham og jeg kommer til å være rivende uenig med ham om homofili, Israel og hans syn på flyktninger. Han er ærlig, han gjemmer seg ikke og mener det han sier. Men han krenker og sårer og det er ikke meningen med bibelens budskap.
Birkenes fronter sitt gode oppvekstmiljø. Ja vi har mange gode aktiviteter, men vi har altså noen som gruer seg, som føler seg utenfor og som ikke blir akseptert. Jeg vil derfor sitere Martin Luther King jr. og hans legendariske ord om «I have a dream» kort tid før han ble myrdet. Han drømte om at alle mennesker ble verdsatt uansett rase og farge. Jeg vil også legge til legning. Først da blir Birkenes en god kommune å vokse opp i. Det bør også våre innbyggere, folkevalgte, folkehøyskole og menigheter legge seg på minnet.
Derfor er ikke Odd Gunnar selve problemet, men bakrommet. Der han har sine meningsfeller.
Arild Windsland
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
