Selv en naturvenn er villig til å ofre natur hvis en kan påvise solid klimagevinst. Men den uteblir.
Man ytrer seg om vindkraft. Noen er for disse møllene, av ulike, ofte forståelige grunner. Ofte savner man tale om det saken egentlig gjelder: Å redusere en klima- og miljøkatastrofe.
Landbasert vindkraftutbygging vil innebære en naturødeleggelse og rasering av artsmangfold av historiske dimensjoner. Det vil sjenere og plage mange mennesker og dyr. En kommune som Birkenes vil for alltid miste sin karakter og identitet som ei bygd med relativt uberørt natur. Men vis meg at dette monner i det store, totale klimaregnskapet, at det gir et solid bidrag til å redde kloden, da snakker vi. Vis oss dette med et troverdig, uhildet og etterprøvbart regnskap! La meg ikke trette leseren med å ramse opp alt med produksjon av selve vindturbinene, sprengstoff, stål og betong, anleggsmaskiner, drivstoff og lignende, og transport av alt dette, gjerne fra fjerne verdensdeler. Om noe av dette en gang kan tilbakeføres og gjenvinnes, er heller ikke dette uten klima-avtrykk. En skal produsere mye «grønn» energi for å komme på pluss i klimaregnskapet.
Det er ikke lett å se at en kan redde naturen ved å ødelegge den. Men selv en naturvenn er villig til å ofre natur hvis en kan påvise solid klimagevinst. Kommersielle aktører som svenske og tyske E-On/RWE burde være ytterst interessert i å presentere det overbevisende regnskapet jeg etterlyser. Men dette kommer de ikke opp med. Hva kan det komme av? Er ikke klimagevinsten poenget her? Kan motivet være noe annet? Disse milliardkonsernene er tungt inne i produksjon av fossil energi med gass og kull, samt kjernekraft. Hvis de er engasjert i klima og miljø, kan de jo trappe ned på noe av dette?
Klimagevinsten av landbasert vindkraft synes i beste fall høyst tvilsom. Utbyggernes motiv er å tjene penger. Og satsingen viser hvilket potensial de ser. Og de har hastverk, på grunn av ordningen med «de grønne sertifikatene». Denne gulroten skulle subsidiere ulønnsom utbygging av fornybar energi. Vi betaler dette over strømregningen! Ordningen varer ut 2021. Da er det slutt. Moroten är uppäten! Nix mehr Karotte! Klart det haster med å bygge bru på Senumstad!
Og dette er jo også det optimale agn for kommune og fylke. RWE er så rause å tilby å ta 40 prosent av kostnaden sammen med kommunen, mot at fylket tar 60 prosent. Kommunens (vår) andel er angivelig 5 millioner. Dette er som kjent ikke behandlet i kompetente organer ennå, men fylket sier seg interessert i «et spleiselag», naturlig nok, uten å si noe om fordelingsnøkkelen. Tidligere sa de 50 prosent. Merk at RWE snakker prosent, siden ingen kjenner sluttsummen. Kalkyler sprekker. Det er en naturlov. Men hvorfor skal RWE ta så liten del? Hvem er i posisjon til å stille betingelser her? Amatørmessig forhandling! Men å få ei mye sterkere bru enn en behøver, til en grei pris, kan man ikke si nei til, ser vi. Vi ser ellers det samme i Lillesand. En voldsomt overdimensjonert vei til vindmøller på Nordbø, er et agn som slukes rått.
Hva så med motivet lokalt? Kommunen drømmer om skatt. Inntekten av vindkraften og skatt av denne kommer aldri til Birkenes. Litt uklart hvilket skatteparadis den havner i. Vi ser at milliardkonsernene kjøper og selger til hverandre, har gjeld hos hverandre og betaler renter til hverandre. Fra 2019 kan en ikke få fullt så mye skattefradrag som før på denne måten, men at det fremdeles også handler om skatteplanlegging, må vi anta. Nei, men kommunen kan få eiendomsskatt, først av «verker og bruk». Den blå regjeringen har ikke fått fjernet den helt ennå. Siden kan de få skatt fra grunneiernes inntekter og næringslivets blomstring, så lenge den varer. En drømmer om mange og store entrepriser og god pris på skinnet av bjørnen som ikke er skutt. På sikt kan en regne med fem til seks arbeidsplasser. Og det gjøres et nummer av «innovasjonshus» og latterligheter som «avbøtende tiltak» og glassfiber fra Tollnes. En hører ikke mye om klima. At Birkenes skal sitte igjen med så små smuler mens storkapitalen skummer fløten, er trist. Og at et flertall i kommunestyret er så lettlurt, er flaut. Grunneiere ser muligheten til å få veier og penger uten å løfte en finger. Hvem ville ikke ønske det? At det vil være til plage for naboer og sambygdinger og et ufattelig tap for bygdas naturmangfold, mystikk og myke verdier, kan ikke underslås.
Men som sagt: Vis at dette virkelig monner i kampen for å redde fremtiden for våre barn! Det er vel det det handler om? Og hva med heller å investere alle disse millionene i opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraft, der hvor naturødeleggelsen allerede har skjedd? Det ville man ha glede av i 130 år, og ikke bare i 30 år.
Toralf Aas
