Naturen raseres av vindkraftutbygging.
Vi har rundt Lillesand en natur som vi med rette er stolte av. Den er nær til byen og boligområdene, og den er mer tilgjengelig enn mange andre steder. Videre er den bortsett fra en gjennomgående E 18 lite berørt av naturinngrep. Fra toppene kan vi mot øst se havet mot Grimstad og i vest mot vestre del av Høvåg og Randesund. Inn over land er det tilnærmet uberørte heier så langt du kan se.
Lillesand Bystyre har enstemmig gitt lov til å bygge vindturbiner på Norbøknuten (høyeste punkt 207 meter over havet), som ligger mellom Birkeland og Lillesand. Ekspertise på forvaltningsrett mener at det er gjort flere saksbehandlingsfeil av bystyret når de godkjente dispensasjonsvedtak for økning av vindkraftanleggets effekt fra 10 til 13,5 megawatt, og at vedtaket er ulovlig (se Espen Lia sitt innlegg i Lillesands-Posten på tirsdag 21.april for mer detaljer om dette). Det er Asko Vind (Asko/ Norgesgruppen) som skal bygge og drifte turbinene, og en investeringsbeslutning er nær forestående.
Grunneiere som er direkte naboer til utbyggingen har ført en litt ensom kamp mot vindturbinene, og føler at kampen er tapt. De blir direkte berørt av støy, blinkende lys, iskast og visuell forsøpling, og de får sine livsverdier betydelig redusert. Det er ikke utbygger, og de som eier grunnen (som ikke bor på eiendommen) hvor turbinene bygges som får plager, men naboene.
Turbinene skal bygges på topper som ligger på mellom 170 og 200 meter over havet. Navet på turbinen vil ligge på cirka 130 meter over bakkenivå, og rotorbladene på 75 meter vil nå opp i 205 meter over bakkenivå og altså mer enn 400 meter over havet. Norges høyeste bygning hotell Plaza i Oslo rager 117 meter. Vindturbinene er installasjoner som vi ikke skjønner hvor dominerende vil være. Arealet av den roterende loddrette propellen vil være på cirka 17.600 kvadratmeter. En fotballbane er 6.000 kvadratmeter. Utbyggingsområdet rundt Nordbøknuten vil være på cirka 1.200.000 kvadratmeter, og det tilsvarer cirka 200 fotballbaner.
Turbinene vil bli synlige fra store deler av Agder. De vil bli blikkfang fra sentrum av Lillesand, fra mange av boligområdene og fra alle toppene i vårt nærområde (Vardåsen, Skifjell, Olashei, Sovehei, Vardehei, Kaldvellkniben, Fløresteinen og lysløypa rundt Holta). Det er cirka 3 kilometer fra Skifjell til Norbøknuten og turbinene vil virke enorme.
Fra sentrum av Birkeland vil en i tillegg til vindturbiner mot nord også få vindturbiner i sør å se på. Vindkraftutbyggingen vil dermed ikke bare berøre oss fra Lillesand, men totalt cirka 150.000 mennesker i området fra Arendal til Kristiansand. Kommer folk kjørende fra Oslo og sørover vil Lillesand bli det første stedet de ser vindturbiner. Kommer folk sjøveien til Lillesand er det ikke lenger den hvite sørlandsbyen de vil fokusere blikket på, men tre ruvende og roterende vindturbiner.
Turløypene rundt i vårt nærområde er mye brukt, og årlig skriver mellom 25.000 og 30.000 seg inn i turbøkene til Lillesand og Omegn Turistforening (som har cirka 700 medlemmer). I disse koronatider er bruken av turområdene økt betydelig. Byens befolkning ser viktigheten av nær natur. Det kommer folk fra Arendal, Grimstad, Kristiansand og Birkeland hit fordi de har hørt at Lillesand har en spesielt flott og lett tilgjengelig natur. Viktigheten av lokal uberørt natur er forsterket for veldig mange gjennom de siste fire til fem ukene med restriksjoner på bevegelse og gjøremål. Dette viser hvilken viktig ressurs naturområdene er for befolkningen.
Nordbøknuten og området rundt består av urørt og unik natur. I forbindelse med utbyggingen må det bygges mye infrastruktur. Det må blant annet bygges brede veier helt opp til toppen av Nordbøknuten for å få vindturbinene på plass. Dette betyr at vindkraftutbyggingen vil medføre en irreversibel rasering av naturen. Videre er det stor usikkerhet knyttet til sprenging i områder med mye sulfidholdig fjell. Vassdrag som Moelva og særlig Fjelldalselva kan bli skadet. Lillesand har fra før bitter erfaring med hva sulfidholdig avrenning kan gjøre med vann og vassdrag.
Vi strømforbrukere i Norge vil frem til 2035 gjennom betaling av nettleie ha betalt 30-40 milliarder kroner som tilfaller de som bygger ut vindkraft i Norge og Sverige. I tillegg til at vi betaler betydelige beløp til utbyggere av vindkraft, så får de gratis ødelegge våre naturverdier. Naturen har ingen pris når utbygging av vindkraft på land vedtas.
Vi mistenker ikke Asko for å foreta utbyggingen av vindkraft i Lillesand først og fremst for å tjene penger. Askos hovedformål med utbyggingen er at vi forbrukere skal oppfatte Asko som mer klimavennlig enn sine konkurrenter. De bør forstå at vi ikke lar oss lure. Det hjelper lite å være klimavennlig hvis en samtidig motarbeider naturvernet. Vi har også nok strøm her i landet uten å måtte bygge ut vindkraft i Lillesand for at Asko en gang i fremtiden skal kunne kjøre ut varer med el drevne lastebiler.
Hvordan kan vi stoppe denne galskapen? Vi bør kunne forlange av våre folkevalgte i bystyret at de snarest gjør et nytt vedtak som sier at tidligere vedtak på grunn av saksbehandlingsfeil må behandles på nytt, alternativt må bystyre komme med en uttalelse om at de på tross av tidligere vedtak ikke lenger ønsker vindkraftutbyggingen velkommen og anmoder Asko og å droppe utbyggingen.
Vi andre kan bruke vår forbrukermakt. Asko eier tre av de seks største dagligvarebutikkene i Lillesand (To Kiwi og Meny) og er grossistleverandør til den fjerde, Kiwi Ole Olsen.
Vi vil på det sterkeste anmode Asko om å revurdere sine planer, og vi håper at de med bakgrunn i de store ulempene en slik utbygging vil ha, velger å skrinlegge den planlagte vindkraftutbyggingen på Nordbøknuten.
Vi har tro på at når Asko skjønner at store deler av befolkningen i Lillesand og Birkeland ikke ønsker rasering av natur og store ulemper for mange naboer til utbyggingen, så vil de droppe utbyggingen.
Paul-Erling Lia og Finn Salvesen
Lillesand
