Kunstgras – et mikroplastproblem
Idrettslagene i Vegusdal og på Birkeland søker kommunen om tilskudd til kunstgras. En 11-bane har 10-15 kg gummigranulat per kvadratmeter; altså 100 tonn kasserte bildekk på en bane. Det vanligste granulatet er SBR (Styrene-Butadien gummi) som inneholder både miljøgifter og mikroplast. Opptil 40 % av granulatet hoper seg opp i naturen viser en Nibio-rapport fra 2017 der 26 baner på Østlandet blei registrert. Med rundt 1750 kunstgrasbaner i Norge, er dette den nest største kilden til mikroplastforurensning vi har.
Norges Fotballforbund skriver om temaet i en oppdatert rapport om kunstgras. Her vurderer de ei rekke alternative fyllstoff som plast/gummipreparater uten miljøgifter, sand, kork, sukkerrøyr, cellulose og olivenstein. Konklusjonen er: «Så lenge granulatet holder seg på banen, skaper det ingen miljøutfordringer», og at «Basert på dagens kunnskap mener vi at gummigranulat samlet sett er bedre enn de vurderte alternativene når en tar hensyn til brukbarhet, helse- og miljøpåvirkning, etablerings – og driftskostnader.»
Krav for å hindre spredning
Per i dag er det ikke forbud mot gummi- og plastprodukter i kunstgras, men ei ny forskrift som kan bli vedtatt før jul, inneholder nye krav for å hindre spredning utenfor banen; fysiske barrierer, oppsamling via kumfilter og snøbrøyting, og tilbakeføring til banen. Dette vil hjelpe, men Nibio mener at baner med gummigranulat må drives som lukka systemer om en skal unngå forurensing. Slike krav fører til at det blir dyrere å etablere og vedlikeholde kunstgrasbaner med gummigranulat, noe som bør stimulere til å velge fyllstoff uten gummi/plast. Ved bruk av slike alternativer, slipper man disse dyre løsningene, og utslitte banedekker er rimeligere å kvitte seg med. EU kan komme med et forbud mot granulat som avgir mikroplast allerede i 2022, og da kan vi regne med et forbud i Norge også.
Kostbart søppelproblem
Levetida på en kunstgrasbane er 10-15 år. Ved utskifting av banedekket på en stor bane, får man et søppelproblem som veier 250 tonn. Brukt kunstgras skal ikke kastes i naturen eller deponeres slik TV2 avslørte fleire eksempler på i 2019. Det skal heller ikke eksporteres til utlandet for gjenbruk. Gammelt kunstgras skal leveres til godkjent mottak og analyseres. Viser analysen at innholdet ikke er farlig, kan kunstgraset håndteres som restavfall og forbrennes. Det må da klippes opp i lengder på 2 x 1,5 meter og rulles sammen. Danske Re-Match i Herning tar imot kunstgras til resirkulering, men det koster 250.000-300.000 kr per bane. Med alternativt fyllstoff, unngår man problemet med miljøgifter, og det blir enklere og billigere å håndtere.
Naturgras er best
En kunstgrasbane er lettvint når den er lagt og så lenge den varer, med opptil 2000 timer spilletid per år. Solskjær og andre i toppfotballen er likevel ikke i tvil om at grasmatte er best å spille fotball på, både for knær og miljø. Gras tar gjennom fotosyntesen opp CO2, som er positivt for klimaet, og grasmatta blir ikke til miljøfarlig søppel etter noen år. Forsker på golfgras, Trygve Aamlid ved Nibio Landvik, uttalte nettopp til Fædrelandsvennen at det er fullt mulig å øke spilletida på naturgras fra 300 timer til rundt 1000 timer per år med riktige grasfrøblandinger. Med robotklipping blir vedlikeholdet enklere, og man slipper kostnadene den nye forskriften krever ved etablering, oppsamling av granulat ,og ikke minst når det gamle plastdekket skal byttes ut.
Fotball heile året?
Kommuneadministrasjonen innstiller i budsjettet på å si nei til tilskudd på grunn av økonomien. Idrettslagene eier og driver idrettsparkene sjøl, og de aktiviserer veldig mange – flest gjennom fotballen. Det er et yrende liv i Birkenesparken i store deler av året. Likevel er det et spørsmål om man skal kunne drive alle idretter uansett årstid. For barn og unge brukes ofte ordet breddeidrett, og da kunne det være nettopp det; ulike idretter tilpassa årstida.
Vi vil oppfordre idrettslagene til enten å legge tilbake/fortsette med naturgras, eller bruke et mer miljøvennlig fyllstoff i kunstgraset. Et forslag er å ha en bane av hver type på Birkeland. På en skole i Oslo blei det lagt kunstgras med et granulat av cellulose og bioplast. Det vil passe godt i trebygda Birkenes, og cellulosen binder også CO2.
Vi vet at Idrettslagene har kunnskap om dette og at vurderer ulike muligheter, men økonomien bestemmer. Skal kommunen gi støtte til Idrettslagenes søknader om kunstgras, er det en gylden anledning til å stille krav om et mer miljøvennlige alternativ enn gummi-/plastgranulat. Det håper vi å få med flere partier på.
Ruth Kylland Martinsen
Inger Birkeland Slågedal
For Felleslista MDG/SV
LESERINNLEGG
