Et rotløst samfunn er veldig sårbart, og et lett bytte.
Tikket inn en melding fra skolen i dag. Vi må melde våre barna på skolegudstjeneste, om vi ikke gjør det, så blir barna igjen på skolen.
Jeg undres, hvor gikk det galt?
Så for dere som ønsker at deres barn skal få delta på julegudstjeneste, IKKE glem å meld barna på!
Jeg sier som jeg sa i fjor …
Om vi skal ha julegudstjenester i skolen? Selvfølgelig!
Vi er et kristent land, våre lover er bygget på den kristne tro og dens verdier, det er noe vi kan være stolt av, uavhengig av om det er troen eller kulturen som står oss nærmest.
Vi feirer jul, Jesus fødsel, med en salig blanding av engler, hyrder og vismenn. Vi snakker/snakket om Maria som var med barn og et folk som skulle skrive seg inn i manntall, og jeg undres, hvor vil vi? Skal vi ta fra våre barn julebudskapet, så burde vi vell i tillegg fjerne hele julehøytiden, og påsken for den saks skyld. Eller hva, generasjon rotløs? Og hva med julestjernene, må ikke disse også bort fra vinduene i de tusen hjem? Vi vil da ikke ha en ledestjerne, vi vil finne ut av det selv, de gamle er eldst, men det har jo lite å bety, det er jo vi som styrer nå.
Jeg lurer ofte på når denne diskusjonen kommer på banen, år etter år. Er dette skudd fra hoftene fra et hylekor som fortsatt forbinder kristen-Norge med heksebrenning og halshugging, hva bunner egentlig frykten i? Er ikke kirken en bra ting å ha når julebudskapet skal formidles, når foreldrene ikke helt er der at de vil slå opp i Lukas 2? Hvor galt kan det bli på en måte? Må vi være troende for å trå over dørstokken til et kirkerom, eller holder det lenge med tvil og ingen tro? Jeg tror uansett at julebudskapet, som ut i fra bibelen er kjærlighet til alle mennesker på jord, kan være en fin bagasje å ha med seg, uansett hvor mye eller lite enn måtte tro.
Det snakkes mye om frykt for at andre religioner skal overta landet, men i hvilken posisjon velger vi å stille oss? For det er jo naivt å si at vi ikke er i god gang med å rive ned det våre forfedre bygget opp. Var de virkelig så på villspor, sånn egentlig, de som var her før oss? Å hva skjer egentlig den dagen Norge har fjernet både kors og tro? Jeg kan ikke tenke annet, om jeg så legger godviljen til, at et rotløst samfunn er veldig sårbart og et lett bytte. Vil vi komme til å angre?
Det gjelder for øvrig også den dagen Norge har solgt alle sine verdier og rettigheter til andre nasjoner, men det er en annen sak, men da et godt eksempel på at vi på flere områder gir fra oss styringen! Så dette var dagens pinne for landet, fra ei husmor på Høigilt. Er det ikke på tide å ta tilbake styringen, og det før Dovre faller …
Silje Bjørnarå Drangsholt
