Hvordan skal politikerne berge matjorda?
Matjorda er den mest verdifulle ressursen vi har. Likevel blir tusenvis av dekar matjord bygd ned hvert år i Norge. Hva vil politikerne gjøre for å stanse dette?
Matjorda er utgangspunktet for menneskelig liv. 95 prosent av maten vi spiser, kommer nettopp herifra.
Denne helt nødvendige – det ekte «svarte gullet» – er ikke fornybar Det tar naturen rundt 1.000 år å produsere en til to centimeter med matjord. Dessverre bygger vi den ned mye raskere.
I Norge er matjord en knapp ressurs som bare dekker 3 prosent av landet vårt, og bare en prosent kan brukes til kornproduksjon. Likevel har vi siden andre verdenskrig bygd ned så mye matjord, ifølge NIBIO, at den kunne ha metta hele 400.000 mennesker. I et land og i en verden der folketallet øker, er dette ei utvikling vi ikke har råd til.
De siste åra har heldigvis nedbygginga blitt mindre. Rundt år 2000 ble 11.000 dekar dyrka mark godkjent for nedbygging hvert år, mens tallet de siste åra har vært rundt 6.000 dekar. Stortinget har vedtatt et mål om maksimalt 4.000 årlig fra år 2020. Sjøl om vi når dette målet, vil vi fremdeles ha bygd ned hele 100.000 dekar om bare 25 år. Det kan ikke vi som samfunn godta.
Sjøl om Stortinget setter nasjonale mål, er det i realiteten hver enkelt kommune som har ansvaret for jordvernet. Matjorda forsvinner ofte bit for bit i utbygginger som isolert sett ikke virker så alvorlige. Men til sammen blir det store areal.
Halvparten av jorda som blir nedbygd i Norge går til boligbygging og næringsutvikling. Dette er nedbygging som en ofte kan la være, men kommunestyret lar seg gjerne friste av løfter om arbeidsplasser og boligprosjekter. I vurderinga av ulike hensyn, blir fremtidige generasjoner sin rett til mat for ofte nedprioritert. Kompenserende tiltak som jordflytting eller nydyrking av et dårligere areal en annen plass, er i beste fall et halvgodt alternativ til det å ta vare på jorda som allerede er i bruk.
Vi i Aust-Agder bygdekvinnelag mener at kommunevalget i år må bli et valg for matjorda. Når FN sier at matproduksjonen må økes med 60 prosent fram mot 2050, er det tydelig at matjorda må stanse. Vi bygdekvinner mener at alle kommuner må ta sin del av ansvaret.
Med dette utfordrer vi partia som stiller til valg i Aust-Agder: Hva for konkrete tiltak vil de foreslå for å verne matjorda i fylket vårt?
Astrid Marie Gavlen
Aust-Agder bygdekvinnelag
