Mesterskap i siktet

Geir Colbjørnsen er allerede tatt ut til ski-VM i 2021. De siste ukene har han tilbrakt i Canada.

Å få Geir Colbjørnsen inn i nøtteskallet byr på problemer – det kunne kanskje gå i en relativt stor kokosnøtt, men selv det ville by på problemer. Han er rett og slett for allsidig.

De fleste har nok fått med seg at han temmelig ofte har en mening i lokalpolitikken. Han sitter i kommunestyret for Kristelig Folkeparti, og er ikke redd for å sette ord på sine meninger. Men Geir Colbjørnsen er så mye mere en lokalpolitikk.

Til tider er han temmelig internasjonal, selv om det ikke er med hovedvekt på politikk. Men politiske ferdigheter kan komme godt med når hans store engasjement for handicapidretten utspiller seg på forskjellige arenaer.

– Som sønn av Halvard, som er utdannet instruktør i forskjellige skidisipliner, var det ikke unaturlig at jeg begynte med skiskyting på Birkeland. Og opplevelsene fra skiskyttermiljøet med Trond Harstad og Arvid Falander vil alltid sitte der, sier Colbjørnsen, og forklarer:

– Hovedfokus var at vi ungdommene skulle ha det gøy, og det hadde vi.

Godt sosialt miljø

Han forteller at dette nok en av hovedtesene han har tatt med meg videre i arbeidet med idrett på forskjellige nivåer, og i forskjellige roller.

– Jeg ble også en del av bedehusmiljøet på Birkeland. Der hadde vi det også trygt og godt. Jeg følte aldri at bedehuset var for mørkemenn, som sikkert også har vært med på å prege livet mitt videre, sier han.

I noen idretter er det tidlig snakk om å toppe laget, for det gjelder å vinne. Da risikerer man at gleden forsvinner, og da forsvinner barna også, forteller han.

– Jeg tror det gjelder å skape et godt sosialt miljø, og det viser seg at da kommer resultatene også. Bare se på hva Birkenes har fått fram av skiskyttere. Skiskyttergruppa i Birkenes har alltid fulgt filosofien om at godt sosialt miljø gir sportslige resultater, sier Colbjørnsen.

Fra Indonesia til Birkeland

Det var kanskje litt tilfeldig at han som trettenåring havnet på Birkeland. Etter syv år i Hakadal og tre og ett halvt år i Indonesia fikk foreldrene jobb på Sørlandet. Far Halvard på Gimlekollen Mediasenter og mor Ellen Marie på Møglestu videregående skole.

– Det bodde flere med tilknytning til Norea radio og Gimlekollen på Birkeland og det lå sentralt plassert både i forhold til Gimlekollen og Møglestu. Så det ble Birkeland fra jeg var tolv til jeg ble 20, sier han.

Så gikk turen som utvekslingsstudent til USA, og siden militær utdannelse i Trondheim hvor han for øvrig også fant sin kone.

– Etter utdanning som ergoterapeut ble det noen år i Vinje i Telemark, før ringen ble sluttet og jeg var tilbake på Birkeland, sier Colbjørnsen.

Idrettskarriere

Og da er vi tilbake til dagens Geir Colbjørnsen. Bedehuspåvirkningen gjorde ham verken til prest eller predikant, men det ble en type karriere på idrettsfronter. Ikke slik at det ble OL- eller VM-medaljer i sporet, men heller tilrettelegging.

Han har trenersertifikatene i orden og har vært hovedtrener for handicaplaget i skiskyting i Norge.

– Det var både utfordrende og lærerikt. Et landslag består av enkeltindivider som alle har hver sine utfordringer. Så skal den personlige utfordringen samkjøres så det kan bli et landslag, og det er ikke nødvendigvis det enkleste, sier han.

Trenergjerningen brakte han videre til en annen tilretteleggingsoppgave, og nå er han noe så fint som FIS-sertifisert TD for å kunne ha overoppsyn og ansvar for arrangementer både i regi av FIS og IOC.

FIS er det internasjonale skiforbundet, IOC er den internasjonale olympiske komite og TD står for teknisk delegert.

– Jobben er mangfoldig og består i å overvåke det meste. Vi kan ikke overlate noe til tilfeldighetene og må derfor sjekke absolutt alt i forbindelse med et arrangement, sier han, og forklarer:

– Det går på transport til og fra stadionanleggene, innkvartering som ofte krever spesielle tiltak når det gjelder handicapmesterskap, løypeprofiler, konsistens på snøen, seremoniplassen og det som har med premieutdeling å gjøre. I det hele tatt å ha kontroll på alt som kan gå galt.

Utfordring i Pyeongchang

Lars Helge Birkeland var ikke den eneste birkenesing som var i Pyeongchang i Sør-Korea under forrige OL. Geir Colbjørnsen var der også som teknisk delegert. Noe uker etter Birkeland tok stafettgull i Canada i begynnelsen av februar, så Colbjørnsen en rekke norske para-utøvere sikre gull i de samme løypene. Opplevelsen fra Sør-Korea er friskt i minnet.

– Det var virkelig utfordrende, for det er mye i kulturen som er helt annerledes. Det kunne til tider være vanskelig å få forandret på selv de minste ting, for mannen i løypa vågde ikke å forandre på noe uten godkjenning fra aller høyeste hold, og det kunne ta tid. Men vi takla de utfordringene vi møtte, og Paralympics ble like vellykket som OL, sier Colbjørnsen.

Erfaringene fra Pyeongchang tas med til neste arrangement. I sommer er det Østersund og Lillehammer som står på inspeksjonsprogrammet. Der skal det være løp til vinteren, og VM i 2021 skal være i Østersund.

Colbjørnsen er leder for hele den teknisk delegerte staben, og har faktisk allerede begynt å planlegge Paralympics i 2022 i Beijing.

– Det kommer til å bli 250 deltakere på disse arrangementene, og så kommer støtteapparat i tillegg – og ikke noe må svikte. Utøverne legger ned utrolig mye tid på idretten sin, og da er det viktig at arrangementene blir perfekt avviklet, sier Colbjørnsen.

Han forteller litt om utfordringene med å rangere de forskjellige handicap slik at konkurransen blir rettferdig. Klassifisering er et eget fag, og hver utøver blir klassifisert etter hvor stort handicap vedkommende har.

– Derfor kan deltakere med forskjellige handicap konkurrere i de samme løypene, og det er ikke nødvendigvis den som kommer først til mål som vinner. Derfor blir en fellesstart en jaktstart hvis den som kommer først til mål skal være vinneren, sier han.