Juleglede til miljøbygger

JULEGLEDE: Atle Uldal overrekker julegleden til Olav Aabel, en av skiskytterlagets gode støttespillere over mange år.

Skiskyttertreneren som fortsatte lenge etter egne barn ga seg.

– Olav Aabel fortjener absolutt en juleglede, sier Atle Uldal

Han har selv fulgt Aabels innsats i idrettslagets skiskyttergruppe på nært hold i mange år.

– Jeg begynte selv å engasjere meg i skiskytinga i 2006. Det var det året da skiskytteranlegget stod ferdig, og det ble arrangert NM i sommerskiskyting her. Da hadde Olav vært aktiv i mange år allerede. Han holder på ennå. Mange engasjerer seg når barna er aktive. Slik var det også med Olav, men han fortsetter selv om barna har gitt seg. Det synes jeg er utrolig bra, sier Uldal.

– Jeg kan ikke få fullrost ham nok. Han er flink med alle, og betyr mye for skiskyttergruppa. Det er utallig antall barn som han har vært med å trene, sier Uldal.

Mange aktive

Olav Aabel har vært med i en lang periode og har opplevd både opp- og nedturer og økende og minkende interesse for sporten. Akkurat nå er interessen og aktiviteten på et veldig høyt nivå. Men slik har det ikke alltid vært.

– Jeg kom inn i et godt miljø i ei god tid, for omtrent 15-16 år siden. Da hadde vi god aktivitet og bygde det nye skiskytteranlegget. Så kom en tyngre periode, forteller Aabel.

For fire år siden startet skiskyttergruppa et rekrutteringsarbeid. De var da 22 skiskyttere i klubben.

– Det er egentlig ikke så mange når man trekker vekk dem som er reist vekk, og trener med landslag eller på skigymnas. Det var enkelte klasser vi ikke stilte løpere i engang. Da tenkte vi noe måtte gjøres, sier Aabel.

Man må vel kunne si at de har lykkes. Det er i hvert fall nå 55 løpere i klubben, et antall de aldri tidligere har hatt. Hver onsdags kveld fra halv seks til ni er Aabel å finne i skiskytteranlegget. Først er det trening med nybegynnerne, før han sammen med Øyvind Reiten har ansvaret for 13-16 åringene.

Mye moro

Aabel har bakgrunn fra skytterlaget, og beskriver seg ikke så mye som en trener, men mer som en veileder. Når det gjelder de yngste nybegynnerne så er det lek og moro som er viktigst. 13-16 årsklassen har et bredt spenn, men det er viktig for de yngste å være med og lære av de eldre.

– Her i klubben skal vi utvikle dem, og gi dem glede i idretten. Det videre arbeidet for å bli blant de absolutt beste må de ta et annet sted senere, forteller han.

– Hvorfor fortsatte du etter at barna gav seg?

– Det er et utrolig godt miljø blant både barn og foreldre, som gir meg mye. Barn og unge fortjener et slikt tilbud. Både ungene og jeg har glede av det. Om jeg ikke hadde funnet glede i det selv så kunne jeg jo ikke holdt på. Jeg synes det er stas å bli satt pris på for innsatsen, og jeg tror den frivillige innsatsen er viktig. Det ville vært kjedelig å bo i en kommune uten slike tilbud, slår han fast.