31. desember forlot Himmelsyna oss for å begynne et nytt liv i Evje og Hornnes kommune.
I den anledning dro sju Frittgående Gubber fra Birkenes den 3. januar opp til det kjente landemerket på gravøl-tur. Ifølge Wikipedia har skikken med gravøl egentlig aldri vært preget av sorg over den som har gått bort, men formålet har vært å hedre minnet, snarere enn å dele og bearbeide sorg.
Slik føltes det også for Gubbene denne smeigedagen med sol og vindstille, 40 centimeter snø og nypreparerte løyper. Straks før vi nådde toppen ble det en times matpause med bål og livlig prat. Deretter dro Gubbene opp til varden der gravøl-turen måtte dokumenteres med utallige bilder.
Det ble ingen store sorgreaksjoner, men et snev av vemod føltes likevel:
For Jens Vellene, undertegnede og alle andre ektefødte vegdøler, har Himmelsyna alltid hatt en stor plass i hjertene våre. Den har vært litt av vår identitet og stolthet. Selv om både Evje og Hornnes og Froland har vært medeiere i Himmelsyna, har ikke det begrenset vår følelse av eierskap til dette flotte heiområdet, der høyeste punkt ligger 650 meter over havet.
VARDEN: Gubbene ved den lille varden som har vært høyeste punkt i Birkenes med sine 645 meter over havet.
Ja, selv ikke det forhold at høyeste punktet der varden står, ligger i Froland, har begrenset vår eierskapsfølelse til Himmelsyna. Grensen mellom de tre kommunene går nemlig cirka 30 meter sørvest for toppen, og er markert med en bitte liten varde som ligger noen meter lavere i terrenget.
Fram til nyttår har dette vært det høyeste punktet i Birkenes med sine 645 meter over havet ifølge Trygve Løland. Men fra 2019 er Storemyrknuten ved Røyland den høyeste toppen i Birkenes med sine 531 meter over havet. Den blir liksom litt stusslig i forhold til Himmelsyna som bar i seg så mye storhet og stolthet.
Men – heldigvis – disse flotte heiområdene ligger der fortsatt til fri benyttelse; uavhengig av kommunegrenser. Så får vi heller bite i oss stoltheten og avfinne oss med at eierskapet fra nå av er flyttet over til Evje og Hornnes kommune.
Så drar vi hjem igjen – rike på gode opplevelser, men likevel med en liten tomhetsfølelse;
Vi har mistet Himmelsyna!
Olav Heimdal
