Datoen var torsdag 11. april og Birkenesseniorer hadde årets første tur utenfor kommunegrensen.
Thorbjørn Slaastad, fotograf og guide, hadde valgt Lillesand som turmål, nærmere bestemt Kaldvellområdet. En rekordstor gruppe på 31 turgåere – fordelt i flere biler – parkerte ved Kaldvell Gård like ved Sørlandets nye storstue til Smiths Venner. Om dette naturskjønne området fikk vi først en kort historikk av guiden: «Vi står ved utløpet til Stigselv-vassdraget som begynner i Tvitjønna og ender i Kaldvellfjorden og har en lengde på litt under 41 kilometer. Dette vassdraget har lang historie for utnyttelse av vannkraften med mange gårdsmøller og kverner, sagbruk og tresliperier. Vassdraget ble dessuten mye benyttet til tømmerfløting, og tømmer var viktig råvare til kartong – og papirfabrikken på Kaldvell. Industrivirksomheten oppetter elva la grunnlaget for et helt lite samfunn her ved fjorden med eget landhandleri, smie og verksted, tørkebu, kalkbu, ishus, potetkjeller og mer. Vi skal nå spasere over Kaldvellstemmen som ble bygd i 1895 for å drive Kalvild Træsliperi som det den gang het». Slik startet marsjen, først over stemmen med voldsomme vannmasser under oss, et imponerende syn. Så dreide vi til høyre på stien oppover bakker til Hauefjell med vakkert utsyn over fjorden. Vi trasket gjennom mye eikeskog og så noen bemerkelsesverdige løvtrær med kolossale stammer og kjempegreiner. Tro hvor gamle disse var? Et sted hadde to påskeliljer forvillet seg hit, men lyste så fint opp i skogbunnen med sin gulfarge. Etter å ha krysset gamle Vestlandske Hovedvei, endte vi etter en nedstigning, i Sådeholla, et riktig idyllisk sted. Matpausen hadde vi i Amfiet hvor vi satt på rad og rekke som på teater med en stor flat stein foran som scene. Stedet blir visstnok brukt til forskjellige opptrinn, ble vi fortalt. Så måtte vi videre retning Nedre Stem. Været hadde plutselig forandret seg fra sol til skyer med antydning til hagl og snøfiller i lufta. Noen tok på seg votter og regnfrakk for å holde varmen. «Uværet» ga seg fort da vi gikk stien tilbake på andre siden av elva. På parkeringsplassen, – etter to og en halv time, – endte så vår interessante rundtur i det «kaldvellske» landskap.
Knut Geir Aas