Blir lagt merke til, fanger oppmerksomheten og tiltrekker seg mennesker.
Enhver fjelltopp, nut og tind og ethvert høydedrag og topp-punkt som rager opp i landskapet og skiller seg ut fra omgivelsene, blir lagt merke til, fanger oppmerksomhet og tiltrekker mennesker som ferdes i naturen.
Ethvert «topp-punkt» i geografien har sin spesielle og karakteristiske form, beliggenhet og høyde over havnivå som gir vandringsmenn – og kvinner mektige synsinntrykk samt oversikt og utsikt over landskap i vid omkrets. Det er en spesiell frihetsfølelse å stå «høyt hevet» i terrenget og samtidig kunne speide utover, innover og nedover til lier, åser og fjell, fjorder, elver og vann, bygder, gårder og grender, sjø og hav. Vi blir betatt av mangfoldet, helheter og detaljer i naturen.
Så er også Heimdalsknuten med sin runde form og sitt store, flate og nakne platå et egenartet fjellparti. Som et «smykke» i landskapet hever den seg over skog og hei på alle kanter. Fra Heimdalsknuten – 429 meter over havnivå – har turisten best ønskelig utsikt langt utover kommunegrensen til Birkenes. Herfra ser en i sør mot kyststrekningen fra Kristiansand til Arendal, i nord mot Åmli, Tovdal og Årdalsknuten og i vest mot Åseralsheiene. «Kompass-skiva», som er montert oppå platået og som viser avstand og retning til forskjellige byer, tettsteder og fjelltopper, er nyttig og interessant.
Torsdag 20. september fikk en 25-tallig seniorgruppe, ledet av Olav Heimdal, nytt gjensyn med Heimdalsknuten. Den dagen blåste det kraftig horisontalt så matpausen fant sted i skogkanten på sørsiden like nedenfor toppen. Her satt vi i ly for vinden og her ble også toppturboka supplert med våre navnetrekk. Så fortsatte marsjen den vanlige rundløypa ned til idylliske Knutetjønn og derfra til Trolldalsveien som vi fulgte tilbake til utgangspunktet. Underveis dit kunne vi ikke annet enn å beundre den velfriserte plenen og vakre blomsterhagen til Vesla Feten.
Rundturen startet fra Heimdal med at Olav først viste oss verdens vakreste fuglekasse. Vi fulgte grusveien i retning Lunden oppover den trange Hellersdalen og merket oss de spesielle loddrette og slette fjellveggene på venstre side. Da vi så nådde turens klimaks, topp-punktet, ble strofene i en gammel og kjent skolesang gjort til virkelighet: «Hu hei! Kor er det vel friskt og lett oppå fjellet! Her leikar vinden i kåte sprett oppå fjellet!»
Knut Geir Aas
