Grasrota ønsker å ansvarliggjøre kommunen for kirkas økonomi.
– I Den norske kirke kan det kanskje sies å være to motpoler. Presteforeningen er nok opptatt av sterkere statlig styring. Menighetsrådene går nok mer i retning av å fortsatt ha både statlig og kommunale tilskudd, sier daglig leder Helene Horverak i Birkenes kirkelige fellesråd.
Det har snart gått ti år siden kirkeminister Trond Giske presenterte det såkalte kirkeforliket, som førte frem til at stat og kirke ble formelt skilt 1. januar 2017. Dette utløste også behov for revisjon av lovverket, og derfor har det nå vært en høringsrunde i sakens anledning.
Det religiøse liv i Norge styres i dag i hovedsak av tre lover: Lov om trudomssamfunn og ymist anna, lov om livssyn og kirkeloven. Regjeringen vil nå utarbeide en helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn. En ny lov vil omfatte lovgiving og finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn.
To motpoler
Forslag til loven er nå ute til høring og menighetsrådene i Den norske kirke, samt Birkenes kirkelige fellesråd har avgitt sine uttalelser.
– Etter menighetsrådenes oppfatning vil det lokale engasjement bli bedre ivaretatt og forankret dersom kommunen fortsatt ansvarliggjøres, sier Horverak.
I dag er det kirkelig fellesråd som er et fellesorgan for menighetene i kommunen. Fellesrådet ansetter i kirkelig sektor – dog ikke prestene som ansettes av Bispedømmerådet. Men det gjør at de økonomiske betingelser blir forskjellige fra kommune til kommune.
Kommunal finansiering
–For oss som har et greit forhold til kommunen og lokalsamfunnet er det enkelt å si at vi ønsker å beholde ordningen, men også rent prinsipielt mener vi at det er greit at kommunens økonomi også gjenspeiles i lokalkirkens økonomi, sier Horverak på kirkekontoret.
Forslag om medlemskontingent i Den norske kirke er også et spørsmål som det skal tas stilling til høringen. Andre tros- og livssynssamfunn finansieres heller ikke gjennom medlemskontingent. De finansieres med statlig og kommunal støtte hvor tilskuddet til Den norske kirke er avgjørende for størrelsen på tilskuddet.
De lokale høringsinstanser går ikke inn for medlemskontingent, men ønsker at nåværende ordning skal gjelde både for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.
Lovforslaget legger ikke opp til store forandringer når det gjelder kirkegård og kirkegårdsdrift. I dag er det kirkelig fellesråd og kirkevergen som står for kirkegårdsforvaltningen. For de fleste kommuner og fellesråd er dette en grei ordning da kirkehus og kirkegård ofte er veldig beslektet.
Systematiserte høringssvar
Høringsfristen gikk ut ved nyttår, og direktør i arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter (KA) forteller at 349 menighetsråd, 334 kirkelige fellesråd, 62 kommuner og 45 tros- og livssynssamfunn har svart på spørsmålene, både om religionspolitikk generelt og om kirkens fremtidige rolle i det norske samfunn.
– KA har systematisert høringssvarene, og svarene viser en kirke som ønsker å være en aktiv, forpliktet, tydelig og fortsatt lovforankret samfunnsaktør over hele landet. De folkevalgte i kirken er opptatt av lokal tilhørighet og eierskap, trygge rammevilkår og klare forventninger fra storsamfunnet, sier direktør Frank Grimstad.
Drøyt 8 av 10 ønsker å beholde dagens todeling når det gjelder finansiering.
– Det er svært interessant at også et flertall av kommunene også oppgir at de fortsatt vil være med å finansiere kirken i lokalsamfunnet, sier Grimstad til Birkenesavisa.
Høringen tok også for seg forvaltningen av gravplasser i kommunen. Høringssvarene, både fra kirkelige organer og kommunene gir uttrykk for at denne modellen bør videreføres.
– Høringssvarene viser stor bevissthet rundt forpliktelsen ved det å være grunnlovforpliktet folkekirke, men få er opptatt av at det skal være en egen kirkelov, slik som i dag, sier Grimstad og forsikrer at de som fryktet en mer innadvendt, selvsentrert og egenrådig kirke etter skillet fra staten, kan puste lettet ut.
– Nå har kirken gitt sitt svar: Den vil være en vital, lokal og forpliktet folkekirke, sier Grimstad, som for øvrig gir sitt siste intervju som direktør i KA til Birkenesavisa – nå går han over i pensjonistenes rekker.
