Å tilegne seg kunnskaper om skogbruk blir viktigere og viktigere.
LESERBREV: På et seminar under Arendalsuka, med tittelen «Vi har trua – derfor investerer skognæringen», orienterte en rekke bedriftsledere om deres fremtidsplaner. Stemningen bar tydelige preg av at oljetåka er i ferd med å lette, slik at vi nå ser mer og mer av fastlandsnorge. Dette lover godt for skogbruket også her på Agder.
I Agderfylkene hogges det nærmere 600 000 m3 med tømmer hvert år, som tilsvarer cirka 14.000 vogntog. Plassert tett etter hverandre, er dette et sammenhengende rekke fra Mandal til Oslo. Med den tilveksten det er i skogen her sør, kan det faktisk hugges mye, mye mer.
De fem viktigste tømmerforbrukende bedriftene i vår landsdel krev mye tømmer og flis. I tillegg går det ut mye skogsvirke fra kaiene i Mandal og Eydehavn. Dette skaper store verdier for Agder, og gir en rekke arbeidsplasser i landsdelen vår.
Skogbruk er en spennende næring som krever spesiell kompetanse. Antallet som tar skogfaglig kompetanse øker igjen. Vi tror skogbruket går ei spennende og lysende fremtid i møte.
Å tilegne seg kunnskaper om skogbruk blir viktigere og viktigere. Nå må den enkelte skogeier engasjere seg, ta aktuelle kurs, lese faglitratur og søke seg til det skogfaglige fellesskapet i de mange lokale skogeierlag.
Å drive en skog er spennende og gir mange utfordringer. Når en skogteig er avvirket, skal det etableres ny skog. Det skjer ved planting eller markberedning. Her i Agder er det krevende å holde lauvkrattet i sjakk. Et par runder med manuell avstandsregulering er nødvendig. Skogen vil da vises seg som flotte ungskog, og produserer for fullt råvarer av god kvalitet. På granmark tar det kanskje 60-80 år mellom hver gang skogen kan hogges. På furumark går det mye lengre tid. Å drive skog er innsats over flere generasjoner.
Skogen må stelles. Gjøres ikke det, får vi et villnis som ikke produserer verken mengde eller kvalitet. Dette ser vi dessverre mange god del eksempler på. Opprydding etter skogsmaskinene er ikke gjort etter regelboka, det er ikke plantet, det er ikke avstandsregulert osv. Skogen er ikke til å gå i! Det er viktig å huske at skogeierne er uunnværlige råvareleverandører til sagbruka i Åmli, på Byglandsfjord eller i Eiken, eller til bedriftene som produserer papirmasse, plater eller energi.
Skogselskapet i Agder står bak ei bok som kan lastes ned gratis fra nettet. Den har tittelen «Førstehjelp for nye skogeiere på Agder» og gir på en enkel måte svar på mange av de spørsmålene som nye og kommende skogeier har. Boka er også nyttig for de som ikke er skogeiere.
Vi tror at å eie og drive en skog, blir mer og mer spennende. Dette merket vi tydelig på Arendalsuka, og vi merker det overalt hvor vi treffer aktive skogeiere, og folk fra skogindustrien. Men vi tror at utfordringen blir å få flere aktivisert slik at landsdelen produserer tilstrekkelig med råvarer i årene fremover.
Kåre Haugaas
styreleder i Skogselskapet i Agder
