Hva kan hver enkelt bidra med til en bedre verden?
LESERBREV: Kalenderen viser søndag 7. januar 2018 klokka sju om morgenen. Dagen er allerede forlenget med 21 minuttet siden «solsnu» – faktisk merkbart om ettermiddagen. Vissheten om å gå mot stadig lysere «tider» og våren langt der fremme, skaper optimisme i menneskesjelen. I mellomtiden har vi en etterjulsvinter vi må gjennom, som- og hvis den hvite nedbøren kommer, tilfredsstiller mange nordmenns behov, gleder og fritidsinteresser.
I radioen – NRK P1 – lyder «Gud signe vårt dyre fedreland» sunget av Bodø Domkor som en verdig innledning på ukens første dag. Denne kjernesalmen av Elias Blix, der tekst og melodi så vakkert kombineres til en lovprisning av landet vi bor i, setter meg i den rette sinnsstemning til å tenke bakover på året som gikk og likeså fremover på året vi er begynt på, det 18. året i det 21. århundre. Tiden går fort. Over 17 år er allerede gått siden vi begynte på et nytt millenium med diverse arrangement og stort fyrverkeri, og som fortsatt står klart i minne.
I vårt lille vakre bygdesamfunn lever folk stort sett på det jevne uten de store forandringer. Forresten opplevde bygda nylig en ordentlig storflom som fikk ganske dramatiske følger, men kom seg ganske fort over sjokket. Birkeland vokser i folketall, folk flytter til og bygger eneboliger. Samtidig er det også flere, spesielt mennesker i høy alder, som selger hus og grunn og flytter inn i leiligheter av arbeids- og helsemessige grunner. Tanken har også streifet undertegnede, men ikke blitt til virkelighet – foreløpig. Det nye leilighetskomplekset med navn Solbakken ser tiltalende og lovende ut og vil sikkert bli til glede og gavn for beboerne.
Vi har det godt i bygda vår og i landet vårt som helhet, tenker jeg ofte, og har slett ingen grunn til å klage, – ikke minst fordi vi får bo og leve i fred og frihet. Materielt har vi det altfor godt. Nettopp har vi lagt bak oss jule- og nyttårsfeiring 2017 og forut for den en gedigen «kjøpefest» som startet allerede i midten av november der butikker og kjøpesentre konkurrerte om å nå høyest opp på salgsstatistikken. Overflodssamfunnet med dets bruk- og kastmentalitet er forkastelig, og på bakgrunn av den fattige del av verden, med millioner av mennesker som har mindre enn et minimum å leve av og for, et stort tankekors. Levestandard blant verdens befolkning er urettferdig fordelt. Kan verden noen gang bli annerledes?
Fyrverkeriet, som denne nyttårskvelden innledet nyttår 2018, var betydelig begrenset i forhold til tidligere år, noe som undertegnede opplevde positivt. Overdrivelser, overforbruk og sløsing, uansett, er ikke av det gode.
Løfter vi blikket fra vårt eget land, hvor de fleste har det bra, og utover til andre land i verden, får vi via radio, fjernsyn og aviser daglige nyheter om krig, terror, vold og tortur. Meklinger og fredsforhandlinger ser ikke ut til å bringe fred mellom land som kriger mot hverandre. Fremtidshåpet er at det en gang må bli fred i verden for alle mennesker, selv om dette er et utopisk ønske.
Hva kan hver enkelt bidra med til en bedre verden?
Ett av flere nyttårsforsetter: I enda større grad enn tidligere: Tenke og være positiv om og mot sine medmennesker. Alle trenger å bli sett, hørt og anerkjent. Fred og fordragelighet, omsorg og omtanke for hverandre er med på å skape trivsel, trygghet og økt livsglede blant mennesker i 2018.
Knut Geir Aas
