Odderøya inntatt av seniortropp fra Birkenes.
Dette skjedde torsdag 8. november 2018 og troppen på 16 mann ble ledet av en tidligere oberst-løytnant i Distriktskommando Sørlandet.
Det var ingen militær aktivitet som ble utøvet av fredelige Birkenes-seniorer denne dagen, men en interessant rundtur for å bli bedre kjent med øya, natur, kultur og dens betydning som festning og forsvarsverk i krig og ufredstider.
På parkeringsplassen fikk vi først en orientering av Thorbjørn Slaastad om Lasaretthøyden like ved og bebyggelsen der med festningsmur, kruttårn fra rundt 1700, lasarettbygninger fra 1804, likhus, vaktstue med mer. Vi ble fortalt om kolerapesten på 1800-tallet som førte til mange dødsfall, også blant de syke som ble innlagt på karantenelasarettet. De døde fikk sin grav på Kolerakirkegården.
Det er Odderøyas Venner som har ansvar for og holder ved like veier, turstier, bygninger og anlegg på øya. Med sin 350 år lange militærhistorie er disse helt unike. De første festningsanleggene dateres tilbake til 1667, og helt frem til 1999 var de i bruk i forsvarets tjeneste. Bygningene er renovert og brukes i dag til utstillinger, gallerier, kulturelle aktiviteter og mer.
På vår rundtur fikk vi observere rester av festningsmurer, skyttergraver, bunkerser, kanonfundamenter og flere batterier med kanoner – både fra Napoleonskrigene og første og andre verdenskrig. Blant annet stoppet vi opp ved Mellombatteriet og studerte en fastmontert kanon som ble produsert under 2. verdenskrig.
Slaastad forklarte at ordet batteri betegner mannskapsstyrken som trengs for å betjene en kanon. Vi passerte Vestre Batteri, gikk ned Fyrgangen og iakttok Odderøya fyr som ble tent i 1832 og den vernede fyrbygningen fra 1874.
Føttene våre fikk god trim oppover det bratte fjellet med sine opprinnelige 126 trinn. Fra toppunktet på Odderøya, 92 meter over havnivå, så vi minnestøtta over de åtte personer som falt under krigen. Innenfor dette toppområdet var flere kanonstillinger, hovedkommandoplassen og en kystsignalstasjon fra 1807.
Vi kunne heller ikke unngå å legge merke til Odderøya Amfi og Bendiksbukta på vår vei, samt kafeer og spisesteder som «Vaffelbua». Den holder åpent sommerstid og skaffer inntekter til foreningen Odderøyas Venner. Så skjønner vi at Odderøya Fort i tillegg til sine «minnesmerker» er et ideelt sted for turgåing så vel for seniorer som for den yngre «barnevogntrillende» generasjon.
Knut Geir Aas
