Tjenestegutten på Vinsland er opphavet til tittelsporet.
– Fantasi og virkelighet er ikke langt ifra hverandre når det gjelder sagnet om Staffen, men vi syntes at med et slikt ettermæle, så fortjente han å få en skikkelig rockelåt. Kanskje burde de som lager topptur-løyper i Birkenes lage en rute til helleren på Staffensholmen, spør Thomas Stensvand.
Rød Mix er klare med ny musikk, og 15. juni slippes deres sjette album som har fått navnet Fredløse Staffen. I tillegg til tittellåta slipper bandet 12 andre låter, og trofaste lyttere vil kanskje merke seg at musikken har havnet lengre inn i rockens verden en hva tilfellet har vært ved tidligere utgivelser.
– Låtene tar for seg temaer som folk flest vil finne gjenkjennende. Stikkord vil blant annet være ølbrygging, sinnemestring, rekkeviddeangst og brøytekrangel, sier Stensvand.
Satser på nett
Hele albumet er spilt inn og mikset i studioet til Terje Heia.
– I og med at vi ikke har store utgifter til studiotimer, så har vi hatt muligheten til å bruke god tid til å mikse oss frem til den lyden og sounden som vi ønsker å ha, sier han, og legger til:
– Vi har også fått med oss Vidar Dale og Eirik Sørbø i studio til å være med på tangenter, steel-gitar og banjo.
Rød Mix har drøyt 120.000 avspillinger fordelt på 35.000 unike lyttere hver måned på Spotify alene ifølge bandet selv. Tallenes klare tale er at Rød Mix blir stadig mer spilt på strømmetjenestene, og samtidig har CD-salget avtatt for hver utgivelse. Derfor har bandet denne gangen droppet å trykke opp CD-plater til utgivelsen.
Fredløs tjenestegutt
Men tilbake til tittelsporet, som altså er viet til Staffen. Ifølge sagnet var han tjenestegutt på Vinsland på Håbbeslandsheia. En dag kom visstnok en svensk skreppehandler med mange fine smykker og sølvtøy. Tjenestejenta på gården fikk veldig lyst på dette, og da skreppehandleren ville videre sørover grep hun tak i Staffen som hadde sagt seg villig til å følge svensken et stykke.
«Hadde jeg hatt skreppa hans, så kunne svensken vært hvor han ville», skal hun ha sagt. Da de var kommet et stykke på vei, måtte svensken knytte skoreima. Da hogg Staffen til han med øksa så han falt død om. Dette stedet kalles den dag i dag for Mannfalldalen.
Etter ugjerninga kasta Staffen skreppa inn til tjenestejenta på Vinsland, og proklamerte at han måtte redde seg selv. Han ga et hint om hvor han ville reise, og dro til en holme i Østre Steinsvann. Staffen holdt til i en heller på Staffensholmen utover sommeren, uten at folk på gården på Steinsvann merka noe.
Tjenestejenta kom rett som det var på besøk med mat og drikke. Utpå høsten forsvant de begge to, og herfra spriker versjonene en del om hva som hendte med de videre.
Ble slått ihjel
Felles for de fleste versjonene er at Staffen etter en tid dukker opp i Felle i Nissedal. Her slo han seg ned i ei hule, som siden ble kalt Staffenstoga, og gjemte seg for øvrigheten. Han tok seg stadig noen utflukter for å skaffe seg mat, eller noen ganger for å yppe til slagsmål og skaffe seg kvinnfolk.
De fleste sagn-versjonene beskriver Staffen som en stor og sterk slåsskjempe, og en kvinnfolkgal rundbrenner. Da det var bryllup på gårdene i nærheten dukka Staffen ubedt opp. Han røvet med seg brudene og tok de med til Staffenstoga.
Stor og sterk som han var, var det ingen som klarte å forhindre han ifra å gjøre dette. Etter noen dager sendte han brudene tilbake. Noen mente at brudene ikke hadde noe imot å bli tatt med, men brudgommene var ikke særlig fornøyde.
Så neste gang Staffen dukket opp i bryllup, hadde mennene planen klar, og slo Staffen ihjel.
I en versjon av sagnet sies det at det ble laget ei kjempestor likkiste til Staffen før de begravet han og de beskriver: «Men jamvel etter at Staffen var død og lagd i kista, stod hans manndoms pryd like oppreist som så ofte før. Fleire karar måtte klatre opp på kista og hoppe på kistelokket før det kom på plass».
