Den vanlige frasen vi får høre når noe har gått galt.
«Det er bare å beklage at …». Den vanlige frasen vi får høre når noe har gått galt. Det er alt.
I dette tilfellet var det Birkenes idrettslag som måtte føle seg smigret med å ta imot en «oppriktig» beklagelse av sjef for samfunnsutvikling i kommunen på grunn av dårlig kommunikasjon.
Bakgrunnen for unnskyldningen var detaljregulering for idrettsplassen, Grødebekken og Uldal fabrikker. I saksdokument 18/12679 «Innspill til melding om oppstart av reguleringsarbeid for Grødebekken m.m.» fra fylkesmannen i Agder nevens det blant annet:
- Folkehelse, jf. lov om folkehelsearbeid § 4.
- Barn og unges oppvekstsvilkår, herunder trygg adkomst til barnehage, skole og andre aktiviteter, samt lekearealer som er tilfredsstillende med hensyn til sikkerhet, omfang og lokalisering, jf. pbl. § 1-1 femte ledd og rundskriv om barn og planlegging T-2/2008.
Det virker spesielt, når barn og unge og folkehelse nevnes som blant annet formål for planen, at ikke sjef for samfunnsutvikling kobler dette opp mot Birkenes idrettslag.
Men hvem er idrettslaget? På hjemmesiden (som er døgnåpen) til idrettslaget er det angitt vel 30 fotballag. Når disse trener i gjennomsnitt to ganger i uka blir det 60 treningsenheter som må koordineres. Hjemmekampene og turneringer/arrangementer kommer i tillegg.
Bortekampene hvor trenere og foreldre kjører, dugnadstimer, mange ufattelig positive og engasjerte voksne bidrar med, her er det bare å nevne Dagfinn Birkenes, danner et nettverk som gir barn og ungdom en arena som er et uvurderlig stort bidrag til en positiv, åpen og vennlig kultur i Birkenes kommune.
Nå kommer det altså inn store gravemaskiner og «ødelegger» et område som er blitt stelt, vedlikeholdt, og forberedt for å kunne ta imot barn, ungdom og voksne for å spille fotball.
Ikke noe mer enn det, bare for å ha det gøy med felleskap i idrett.
Det er sikkert noen høyere og viktige formål med å grave det opp, og sikkert er alle, som med å skape det miljøet som beskrevet, enig med det, men er ikke de, som engasjerer seg på en så fantastisk måte, vert nok til å bli snakket til på en ordentlig måte?
Nå svarer altså sjefen for samfunnsutvikling i Birkenes kommune med at det er beklagelig! Med dårlig kommunikasjon og at grunnen tilhører Birkenes kommune. Med andre ord: Birkenes kommunene kan med sin eiendom gjøre hva man vil eller må, uten å måtte snakke med noen som helst.
I motsetning til Birkenes idrettslag som hilser velkommen alle som har lyst til å delta, tilhører sjefen for samfunnsutvikling en kultur som stenger igjen dørene for fysisk kontakt.
Befolkningen er ønsket men helst digital, ikke fysisk, ikke til stedet. Dette signaliseres jo synlig gjennom åpningstidene for kommunehuset, som ligger tydelig under dem idrettslaget har.
Teknisk avdeling utpeker seg spesielt som til og med på dagtid låser seg inne bak ståldør.
Og når ikke sjefen for samfunnsutvikling ikke anser det som en uforbeholden nødvendighet, ikke i det minste høflig en gang, til å informere en så viktig samarbeidspartner med aldeles stor samfunnsmessig betydning, synes jeg, det gir utrykk for holdninger og en kulturforståelse, jeg har vansker å se konstruktive trekk i. Spesielt hos en kommuneadministrasjon som har skrevet seg på fanene å «snakke med og ikke om hverandre».
Hvilken oppfatning av samfunnets viktige aktører foreligger hos denne sjefen om ikke han anser Birkenes idrettslag som en av dem? Et samfunn er nødt til å bli organisert, og en fungerende administrasjon er alltid grunnlag for at vi kan stole på at vi blir ivaretatt.
Men:
Når byråkrater mener at de kan heve seg over nødvendigheten til å snakke til de i befolkningen, som engasjerer seg i sin fritid og uten å ta betalt for det, bør ikke disse glemme hvem som betaler deres lønn.
Og jeg mener bestemt at det er utroverdig, hvis ikke utidig å gjømme seg bak henslengte og bortforklarende beklagelser, som nødig kan tas seriøs inntil Birkenes kommune har ryddet etter seg og etterlater gressbanen i samme stand som de fant den, før neste vårsesongen begynner.
Birkenes idrettslag er viktig og alle som deltar og engasjerer seg fortjener stor respekt!
Georg Rigadis
