Taket, med den forseggjorte steinvarden på toppen, heter Hisåsen og er med sine 235 meter over havnivå høyeste punktet i Lillesand.
Brukerskapt innhold: Denne saken er skrevet av en av våre lesere.
Guiden vår, Thorbjørn Slaastad, hadde valgt dette stedet som turmål for en 14-tallig seniorgruppe torsdag 9. november.
For å komme dit kjørte vi først gamle E-18 østover langs Kaldvellfjorden, svingte til venstre inn på veien mot Vatne og parkerte etter 2,5 kilometer ved Plankevollen. Herfra fulgte vi en bomvei et godt stykke innover før vi stoppet opp noen minutter.
Thorbjørn gjorde oss der oppmerksomme på klebersteinsbruddene oppe i fjellskrenten like ved, og fortalte om klebersteinens bruksområder. Den er myk, kan lett formes med kniv og anvendes blant annet til ovner, gryter, kar, døpefonter, mortere og mer.
Vi passerte også en gapahuk med stor grill for middagsselskaper. På dette stedet sto det tidligere ei hytte. Like bortenfor begynte vi på oppstigningen til Hisåsen, først på en bred, steinete og delvis bratt traktorvei. Skogsterreng med mye brunt høstløv på bakken samt våte og glatte steiner gjorde at vi måtte være oppmerksomme på skrittene og plassere føttene omhyggelig for ikke å skli.
Den siste strekningen var likevel den største utfordringen der vi kravlet i sikksakk oppover glatte og sleipe fjellskråninger og med godt håndgrep i lyng og busker for å sikre balansen. Thorbjørn, som i forveien hadde gått opp løypa og merket den med rødmaling, var ivrig fotograf hele tiden. Vi ble grundig foreviget både forfra og bakfra der vi skrittet oppover i langsomt tempo.
Endelig var vi oppe på Hisåsen og belønningen herfra var flott utsikt mot Skagerak og havet, Vestre og Østre Grimevann og landskap med typisk kystskog. En fornøyd og glad gjeng lot seg villig fotograferes foran varden før vi begynte på tilbaketuren og nedstigningen fra toppen, og som ofte er vel så strevsom.
Sakte og sikkert gikk det nedover bakkene til vi igjen nådde gapahuken der vi hadde lang og velfortjent matpause. Syn og lukt av bål på grillen utenfor bidro til en hyggelig stemning under et godt måltid i en kameratslig atmosfære før vi spaserte veien tilbake til våre parkerte biler.
Konklusjon: Nok en vellykket senhøstes utmarsj.
Innsendt av Knut Geir Aas
