Ordføreren om framtida

Anders Christiansen (Ap) etterlyser politiske visjoner, og forteller hva han selv mener kommunen bør satse på.

– Nå er det to år siden vi politikere sist ble valgt inn i kommunestyret, og vi må kanskje tenke gjennom om det er noen saker vi vil løfte fram, etter at vi har arbeidet mye med økonomi de første årene, sier ordfører Anders Christiansen (Ap).

Den nest siste dagen i mai samlet han kommunestyrets politikere, og ansatte i administrasjonen, til et arbeidsmøte i kantina på Valstrand. Formålet med møtet er å skape en felles forståelse for hovedmålene i det videre budsjettarbeidet. Også tidligere år har politikerne vært samlet til tilsvarende arbeidsmøter knyttet til kommunens budsjett.

– En av de tingene jeg ønsker å løfte fram er Tjenesten, som oppfyller et lovpålagt krav om aktivisering blant bygdas unge voksne. Det er selvsagt et økonomisk spørsmål, men det kan også gi en økonomisk gevinst for kommunen. Vi bør være store nok til å drive deler av dette selv, og ikke bare sette det bort, sier Christiansen.

Utvikle sentrum

I dag er det Lillesand som drifter tilbudet for Birkenes. Et knippe birkenesinger uten jobb får dermed arbeidstrening og oppfølging i Lillesand. Hensikten med prosjektet er å få de unge ut i arbeid igjen, og under Tjenestens vinger skal ingen gi seg før de har en jobb.

– Så har vi Tobias jorde, som har ligget langt framme i min bevissthet siden jeg gikk inn i politikken. Det er fortsatt en mulighet for å utvikle dette området videre. Vi har et lokomotiv som vi kanskje kan få, og vi har fått en fantastisk scene. Skal vi ha et levende sentrum må vi legge til rette for det, sier ordføreren.

Det tredje punktet Christiansen trekker fram, er noe han beskriver som en evig kamp. Nemlig vedlikehold av kommunens mange bygninger. Langt fra alle politikere er fornøyd med vedlikeholdet, noe som også administrasjonen jevnlig gir uttrykk for.

Høyt gjeldsnivå

– Kommunen har over 100 boliger, og disse representerer store verdier. Vi må tenke på om vi kan bruke mer ressurser på vedlikehold, for til slutt blir det til egen vinning. Selv om dette er en evig kamp, så må vi holde denne saken varm, sier han.

Per 2016 har kommunen en netto lånegjeld på 79.436 kroner per innbygger. I 2006 var tilsvarende tall 33.247. Til sammenligning har Froland en netto lånegjeld per innbygger på 78.728 kroner, og Lillesand 104.662. For landet under ett, unntatt Oslo, er gjennomsnittstallet per kommune 57.482.

– Det er mye mer fornuftig å vedlikeholde bygningsmassen, enn å la det gå så langt at vi må investere ytterligere og kalle det en oppgradering. Gjeldsnivået i kommunen er fortsatt høyt, sier økonom Lisa Dahl, som under møtet gikk gjennom kommunens økonomi.