Nåde og forsoning

KUNST: Barbro Raen Thomassen, Lui Fei, Su Yabi og Zhu Jiuyang håper folk vil la seg inspirere og engasjere.

Birkenes-kunstner kurerer kinesisk utstilling.

Birkenesavisa skriver vanligvis ikke om arrangementer i Lillesand, men når Barbo Raen Thomasssen fra Birkenes er hyret inn som kurator i forbindelse med påskens kunstfestival på Meta Hansen kulturhus klarer ikke Birkenesavisa å holde fingrene fra fatet.

Kunstfestivalen «forsoning og nåde» har kommet i stand etter initiativ fra Ivar Skippervoll.

– For noen år siden var jeg så heldig å delta på noen konferanser om forholdet mellom kinesisk og norsk kunst, kultur og teologi.  Dette var i regi av en organisasjon som heter Areopagos. Da jeg foreslo at vi kunne lage noe på dette i Lillesand, så var kunstforeningen interessert, forteller Skippervoll.

Kunstforeningen satte imidlertid som betingelse av Barbro Raen Thomassen måtte være kurator for utstillingen.  Og Raen Thomassen, som også har kunstnervenner i Kina var villig til det.  Hun har selv ved flere anledninger, og senest i høst hatt gleden av å arbeide, og stille ut sine arbeider i Kina.

– For meg som kunstner er det et privilegium å få være med på dette. Det er en naturlig del av kunstnerlivet, og spesielt interessant å få arbeide sammen med mine kinesiske venner, sier Barbro Raen Thomassen.

– Og når disse tre kinesere skal samspille med Laila Kongevold, Gunnar Torvund og Julie Arntsen for å lage en temautstilling i Lillesand, blir det ekstra interessant, forteller Barbro Raen Thomassen.

Det er reflekterte kinesiske kunstnere som har kommet til Lillesand, og vi spør om det er vesentlig forskjeller i kristendomsforståelsen i Kina og Norge i dag.

– Forståelsen er nok ganske lik, men kulturen som livet skal leves i er veldig forskjellig. Når jeg leser Bibelen dukker det alltid opp nye beskjeder og utfordringer. Disse beskjeder og utfordringer som er nye for meg og mange i Kina er til dels godt implementert i det norske samfunn, sier Zhu Jiuyang som til tider har møtt stor motstand fra kinesiske myndigheter, men det vil han ikke snakke om her.

Su Yabi, som sies å være en dagliglivets poet innenfor billedkunsten skaper sine verk av fine metalltråder som hun knytter sammen til hverdagslige gjenstander.

– Hovedtema i mine arbeider er transparacy – gjennomsiktighet, og det passer jo fint i forhold til kulturfestivalens budskap om forsoning og nåde, sier Su Yabi.

Nå har dette imidlertid utviklet seg til mer enn kunstutstilling. Det er blitt en kunstfestival, som i påskens ånd har fått tittelen «Forsoning og nåde», og Lillesand kunstforeninger har virkelig toppet laget. Hanne Sofie Greve, som blant annet har vært dommer ved den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg vil gi sitt bidrag ved åpningen. Kunsthistoriker Gunnar Danbolt vil forelese om begrepet i europeisk kunst, og Luo Fei, en av de kinesiske kunstnerne, vil prøve å vise hvordan forsoning og nåde gjenspeiles i kinesisk samtidskunst. Og så er det meningen at de utstilte malerier og verker skal gi nyttig refleksjon.

Mao sa i sin tid at «kunsten skal tjenes folket». Det kan hende at hans definisjon av begrepet folket var litt annerledes enn vår tolkning i dag. På malerier fra Maotiden ser man tydelig hvordan han selv blir malt større og større og omgivelsene mindre og mindre. Men de kinesiske kunstnerne som er er på plass i Lillesand mener at det er et godt sitat, dersom uttrykket «folket» defineres på riktig vis.